Utstyr: digitalt kamera, pc, to timers vanlige arbeidsoppgaver, papir og blyant, mobil og godt humør.
Hvordan skrive godt på nett? (Tipsene som kurset er bygget på er hentet fra Kommunikator.no)
1. Øv - Skriv ofte og mye.
2. Skriv kort
3. Bruk avsnitt
4. Ett poeng om gangen
5. Start godt
6. Unngå fremmedord
7. Bruk illustrasjoner
8. Bruk mellomtitler
9. Bruk lister
10. Skriv rett
Å lage gode anslag på nett er ikke det samme som å lage gode titler og ingresser på print. Fra gammelt av lærte tradisjonelle printjournalister at tittel+ingress skal gi svaret på samtlige av spørsmålene hvem, hva, hvor, når og hvorfor. På nettet er det ideelle å fortelle om én ting, ett hovedpoeng. Ikke vær gjentagende.
Tittelen må være kort, presis og ikke minst, den må være sann. Luretitler kan gi deg kortsiktig gevinst, men i det lange løp er dette selvskading for bedriften.
Oppgave 1)
Søk rundt etter andre museer. Hvordan gjør de de? Er det bra eller dårlig, hvorfor? Finn tolv museer og et godt og et dårlig eksempel fra hver. Google tips om å skrive på nett.
Oppgave 2)
Bruk en time med vanlige arbeidsoppgaver. Samtidig, skriv minst 12 ting om avdelingen inn i et dokument. Maks 140 tegn inkludert lenker.
Oppgave 3)
Bruk en time med vanlige arbeidsoppgaver. Ta minst 12 bilder og skriv en tekst om bildene i samme dokument Maks 140 tegn. Last bildene inn på pcen.
Viser innlegg med etiketten Sosiale medier. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Sosiale medier. Vis alle innlegg
torsdag 31. mars 2011
tirsdag 1. mars 2011
Svar til "Varför har museerna missat den sociala webben?"
Henrik Summanen blogger om musikk, bygningsvern, litteratur, informasjonssamfunnet, kulturmiljøvern og film. I innlegget "Varför har museerna missat den sociala webben?" tar han blant annet opp tre årsaker på hvorfor museer ikke lykkes med sosiale medier.
1) Museernas personal är i allmänhet äldre än de genomsnittliga internetanvändarna, och det handlar om okunskap inför den nya mötesformen
Dette tror jeg stemmer, iallefall i 90% av tilfellene. Den digitale kulturen tok virkelig av på midten av 90-tallet og fordi kommunikasjonen går raskere har også kunnskapen om hvordan den digitale verden utformer seg hatt en utfordring. Det museene trenger er en kompetansehevning for å få sine ansatte på et akseptabelt nivå. Man kan ikke forvente at alle lærer seg dette privat.
2) Museerna har valt att tolka sitt uppdrag inom ramarna för sin pågående verksamhet: pedagogerna ska vara verksamma på golvet i museet. Och experterna ska läsa böcker och svara på brev (snigelpost alltså).
Dette tror jeg ikke stemmer for alle museer og det hele kommer an på størrelsen på museet. Mange museumsansatte i dag - i allefall i Norge - gjør ulike oppgaver. Derimot har vi kanskje en oppgave i formidle alle de forskjellige arbeidsområdene vi alle sammen holder på med. Denne observasjonen tror jeg henger sammen med at museumsfolk trenger en kompetansehevning. Slik sett kan vi både vise frem og bidra aktivt innenfor vår samfunnsrolle.
3) Man är rädd för att bli kritiserad om man säger någonting på en officiell arena, informationen blir ju så långt exponerat för allmänheten att man riskerar att blotta sin egen okunskap i ämnet.
Vi forvalter på veiene av allmennheten, ikke på veiene av oss selv. Det finnes selvsagt museumsfolk, som andre folk, som er redd for å vise hva man ikke kan, men dette tror jeg ikke er en faktor i hvorfor museer ikke er bedre enn det de er i sosiale medier. Derimot kan det være en vegring å legge ut materiale på nett fordi man er usikker på hvordan dette materialet kan bli brukt av tredjepart.
1) Museernas personal är i allmänhet äldre än de genomsnittliga internetanvändarna, och det handlar om okunskap inför den nya mötesformen
Dette tror jeg stemmer, iallefall i 90% av tilfellene. Den digitale kulturen tok virkelig av på midten av 90-tallet og fordi kommunikasjonen går raskere har også kunnskapen om hvordan den digitale verden utformer seg hatt en utfordring. Det museene trenger er en kompetansehevning for å få sine ansatte på et akseptabelt nivå. Man kan ikke forvente at alle lærer seg dette privat.
2) Museerna har valt att tolka sitt uppdrag inom ramarna för sin pågående verksamhet: pedagogerna ska vara verksamma på golvet i museet. Och experterna ska läsa böcker och svara på brev (snigelpost alltså).
Dette tror jeg ikke stemmer for alle museer og det hele kommer an på størrelsen på museet. Mange museumsansatte i dag - i allefall i Norge - gjør ulike oppgaver. Derimot har vi kanskje en oppgave i formidle alle de forskjellige arbeidsområdene vi alle sammen holder på med. Denne observasjonen tror jeg henger sammen med at museumsfolk trenger en kompetansehevning. Slik sett kan vi både vise frem og bidra aktivt innenfor vår samfunnsrolle.
3) Man är rädd för att bli kritiserad om man säger någonting på en officiell arena, informationen blir ju så långt exponerat för allmänheten att man riskerar att blotta sin egen okunskap i ämnet.
Vi forvalter på veiene av allmennheten, ikke på veiene av oss selv. Det finnes selvsagt museumsfolk, som andre folk, som er redd for å vise hva man ikke kan, men dette tror jeg ikke er en faktor i hvorfor museer ikke er bedre enn det de er i sosiale medier. Derimot kan det være en vegring å legge ut materiale på nett fordi man er usikker på hvordan dette materialet kan bli brukt av tredjepart.
torsdag 24. februar 2011
Per Christian Burhol om sosiale medier, museer og arkeologi
Per Christian arbeider som frivillig prosjektassistent i prosjektet Kunnskap og forteljing ved siden av å ta en mastergrad i arkeologi ved Universitetet i Bergen. Per Christian deltok på en introduksjons workshop i sosiale medier og deler dette med deg:
Verdien av sosiale medier og museer
Å formidle: et av hovedansvarene for museer, sosiale medier er et velegnet verktøy for å spre ideer samt at man kan oppdatere informasjon langt hyppigere i tillegg til at folk som er interesserte kan videresende til flere, samt at når folk ser informasjon om museer oftere via kanaler de bruker daglig, vil de bli mere oppmerksomme på museet og deres arbeid samt formidling.
Min arbeidshverdag
For arkeologer kan sosiale medier være veldig viktig. Arkeologi er studiet av den mennesklige fortid via våre fysiske etterlatenskaper, og de fysiske etterlevningene gjør at folk får direkte kontakt med fortiden, noe som kan hjelpe til å gjøre dem mere oppmerksom på fortiden. I tillegg er det mye lettere å spre bilder samt videoer via sosiale medier som igjen kan hjelpe på bevisstgjøring av arkeologi i samfunnet da arkeologi direkte blir en større del av folks hverdag via sosiale medier.
Det er mange myter om arkeologer som lettere kan avkreftes ved bruk av sosiale medier da informasjonen kan spres bedre, samt man kan tiltrekke publikum til utgravningssteder rakt for å vekke interesse hos «lekfolk».
Verdien av sosiale medier og museer
Å formidle: et av hovedansvarene for museer, sosiale medier er et velegnet verktøy for å spre ideer samt at man kan oppdatere informasjon langt hyppigere i tillegg til at folk som er interesserte kan videresende til flere, samt at når folk ser informasjon om museer oftere via kanaler de bruker daglig, vil de bli mere oppmerksomme på museet og deres arbeid samt formidling.
Min arbeidshverdag
For arkeologer kan sosiale medier være veldig viktig. Arkeologi er studiet av den mennesklige fortid via våre fysiske etterlatenskaper, og de fysiske etterlevningene gjør at folk får direkte kontakt med fortiden, noe som kan hjelpe til å gjøre dem mere oppmerksom på fortiden. I tillegg er det mye lettere å spre bilder samt videoer via sosiale medier som igjen kan hjelpe på bevisstgjøring av arkeologi i samfunnet da arkeologi direkte blir en større del av folks hverdag via sosiale medier.
Det er mange myter om arkeologer som lettere kan avkreftes ved bruk av sosiale medier da informasjonen kan spres bedre, samt man kan tiltrekke publikum til utgravningssteder rakt for å vekke interesse hos «lekfolk».
tirsdag 8. februar 2011
Anne-Mari Hannisdal Haga om sosiale medier og museer
Anne-Mari Hannisdal Haga arbeider på Osterøy museum, en avdeling på Museumssenteret i Hordaland. Hun er opptatt av av at sosiale medier er nye kommunikasjons former og museer skal være samfunnsaktører. Anne-Mari deltok på en introduksjons workshop og deler dette med deg:
Verdien av sosiale medier og museer
Sosiale media er dei nye kontaktformene og er difor viktige å ha kunnskap om òg i musea. Musea skal vera ein del av samfunnet, både spegla og verta spegla av samfunnet. Dette er del av dei nye uttrykka i samfunnet- dvs kulturen.
Det vert eit stort framskritt når t.d. digitaltmuseum er skikkeleg utbygd, og folk kan søkja og kommentera ulike bilete her. Slik kan ein få auka kunnskap om eige samlingar.
Min arbeidskvardag
Ved invitasjon til hending td på Osterøy museum er det mogleg å nå vener som bur lokalt og som kan vera interesserte i ulike typar hendingar ved museet. Slik når ein andre enn ved annonsering i lokalavisa t.d.
Verdien av sosiale medier og museer
Sosiale media er dei nye kontaktformene og er difor viktige å ha kunnskap om òg i musea. Musea skal vera ein del av samfunnet, både spegla og verta spegla av samfunnet. Dette er del av dei nye uttrykka i samfunnet- dvs kulturen.
Det vert eit stort framskritt når t.d. digitaltmuseum er skikkeleg utbygd, og folk kan søkja og kommentera ulike bilete her. Slik kan ein få auka kunnskap om eige samlingar.
Min arbeidskvardag
Ved invitasjon til hending td på Osterøy museum er det mogleg å nå vener som bur lokalt og som kan vera interesserte i ulike typar hendingar ved museet. Slik når ein andre enn ved annonsering i lokalavisa t.d.
onsdag 26. januar 2011
Hva er en venn?
Hvordan kan man ha flere hundre venner på facebook? En venn er en person en har et nært forhold til i følge Norske ordbøker. Det er da ingen som klarer å sjonglere så mange venner?!? Først og fremst må vi se nærmere på facebooks oppstart. Facebook ble utviklet med tanke på å være et student- og ansatt-nettverk på Harvard universitetet i USA i 2004. Facebook er altså i utgangspunktet et amerikansk universitets konsept som etterhvert ble åpnet for alle med en e-postadresse. I Norge slo facebook for alvor an våren 2007.
Først var språket på facebook engelsk. I dag kan man velge mellom forskjellige språk og prosessen i å oversette har facebook fått gratis. Dette gjorde de ved å spørre medlemmene på facebook om å oversette for seg. "Friend" ble oversatt med "venn". Direkte oversatt så stemmer jo dette, men hvis man ser på de kulturelle forskjellene er det kanskje ikke helt presist. Man kan argumentere for at den amerikanske kulturen er en mer åpen kultur enn den norske; Amerikanere er bedre på smalltalk, bedre på nettverking enn det nordmenn er. Selvfølgelig finnes det unntak, men hvis vi ser på dette som bakgrunn for "friend"/"venn"-kategorien på facebook så er det kanskje bedre å oversette "friend" i denne sammenhengen med bekjent for en nordmann. For å snu litt rundt på det hele, "venn" på facebook må kanskje defineres annerledes enn venn ellers.Hva er poenget med facebook?
Hvordan bruker du facebook eller hvordan vil du bruke det?
Hvilke kriterier har du til dine "venner" på facebook?
Det finnes andre sosiale medier som bruker et vennskaps-konsept, selv om det ikke heter det samme. LinkedIn bruker termene connection og contacts, men du kan selv spesifisere mellom friends, colleagues, classmates, groupmembers, partners eller velge å ha de umerka (untagged). De for noen forskjellige språk, men foreløpig ikke bokmål eller nynorsk. Både her og på facebook så må begge parter av "vennskapet" være enig i at det er en sammenkobling. LinkedIn har et mer jobbfokus eller profesjonelt fokus enn det facebook har i dag, men det hele er opp til de som bruker det.På denne bloggplatformen, blogger.com og på kortbloggen twitter fungerer dette "vennskapet" annerledes. Followers eller følgere er termene her. Man følger med på de man ønsker, altså hvem som skriver noe interessant. Man trenger ikke å kjenne den eller de som skriver, bare ha et ønske om å følge med på hva vedkommende skriver.
Man kan også ha vennskap med de samme på forskjellige sosiale medier. Hvilke sosiale medier som brukes er en motesak, og det kan nok hende at de som er populære i dag ikke er like populære om et år.
Tror du sosiale medier forandrer vi definerer ord og uttrykk?
Hvis du ser på tegneseriestripene, hvordan synes du de portretterer eller problematiserer vennskapsbegrepene?
Tegneseriestripene er hentet fra penn-olson.com
mandag 24. januar 2011
En til mange, mange til en!
Det er ikke et poeng å bruke sosiale medier kun for å bruke det. Det er et middel for det som sies, skrives eller vises, men for å vite hva slags informasjon som kan, bør eller skal gå igjennom disse kanalene kan vi se litt mer på strukturen først. Sosiale medier er forskjellige medium for sosial interagering. Altså et sted på verdensveven hvor forskjellige folk møtes for samtale eller deler informasjon. I samtalen deles meningsytringer, dokumenter, videoer, lyd osv. Denne samtalen kan være av privat, offentlig karakter eller noe midt i mellom.
Hvem deler til hvem?
Samtalene kan foregå i forskjellige format. På nettsider (ikke sosiale medier) har det vært tradisjonelt at 1>∞, en til mange. En person (eller et begrenset antall personer) har lagt ut informasjon så mange kan lese det. En eksempel vi kan bruke her er de hjemmesidene hvor bedrifter, organisasjoner eller andre ut ut informasjon og hvor brukerene var lesere og leste innholdet.Med sosiale medier får vi en mer brukerstyrt hverdag hvor samtalene går begge veier og blir spredd av flere. En person eller organisasjon deler informasjon til en bruker, som responderer og gjør det samme tilbake, 1:1. Eller man kan ha 1:∞ hvor en legger ut og mange responderer. Et eksempel er de nye museumsnettsidene eller museumsbloggene hvor brukerne kan komme og kommentere de forskjellige innleggene. Til slutt har man steder hvor ∞:∞ gjelder. Dette er steder hvor mange legger ut informasjon og mange svarer på dette. Wikipedia er et godt eksempel her.
onsdag 19. januar 2011
Visuell læring med brukeren i fokus
Mange skoleklasser kommer til museer uten motivasjon og en god del lærere tenker på museet som en fridag. En god guide kan klare å lokke de fleste til seg, enten via teater eller rollespill, via elektroniske duppedingser eller bare med en god historie. Men burde vi ikke ha større fokus på motivasjonen til elevene? Under vil jeg presentere et verktøy som jeg mener gull verdt. Gjør opp deres egen mening, men tenk hvis vi kunne gjort noen lignende i museumsverden?
Via masterbloggen ble jeg kjent med Nina Lysbakkens prosjekt "Visuell læring". Lysbakken har en master i design, visuell kommunikasjon fra Kunsthøgskolen i Bergen. Her finner du to sammendrag av hennes prosjekt. Det ene er i en digital fortelling fra Vimeo og det andre er et utdrag fra et blogginnlegg på masterlbloggen:
Jeg er fascinert av motivasjon – hva det er, og hvordan det påvirker oss. Motivasjon er selve drivkraften bak våre handlinger, og et fint utgangspunkt for å studere behov. Prosjektet mitt handler om å finne ut hvordan visuelt design kan bidra til å motivere elever til læring i skolen. I tillegg har jeg vært opptatt av å involvere brukere i prosessen, og se hvordan det kunne påvirke prosjektet. Dette fikk meg til å dykke inn i servicedesign, et fagfelt som handler om å designe tjenester, og som har fokus på brukere. Samarbeidet med elevene har vært utgangspunktet, og samspillet mellom dem og meg utgjør ryggraden i hele prosjektet.
Visuell læring from Nina Lysbakken on Vimeo.
Via masterbloggen ble jeg kjent med Nina Lysbakkens prosjekt "Visuell læring". Lysbakken har en master i design, visuell kommunikasjon fra Kunsthøgskolen i Bergen. Her finner du to sammendrag av hennes prosjekt. Det ene er i en digital fortelling fra Vimeo og det andre er et utdrag fra et blogginnlegg på masterlbloggen:
Jeg er fascinert av motivasjon – hva det er, og hvordan det påvirker oss. Motivasjon er selve drivkraften bak våre handlinger, og et fint utgangspunkt for å studere behov. Prosjektet mitt handler om å finne ut hvordan visuelt design kan bidra til å motivere elever til læring i skolen. I tillegg har jeg vært opptatt av å involvere brukere i prosessen, og se hvordan det kunne påvirke prosjektet. Dette fikk meg til å dykke inn i servicedesign, et fagfelt som handler om å designe tjenester, og som har fokus på brukere. Samarbeidet med elevene har vært utgangspunktet, og samspillet mellom dem og meg utgjør ryggraden i hele prosjektet.
Visuell læring from Nina Lysbakken on Vimeo.
Hva er populært når museer og sosiale medier kommer sammen?
Dette er en kort evaluering av denne bloggen. Evalueringen starter med spørsmålet hvilke innlegg har vært mest lest?
1. Flott teaser på utstilling!
eMunch.no - text and image eller tekst og bilde har laget en norsk og en engelsk teaser på en utstilling som åpner 21. januar. Teaserene er i videoformat, videoblogg eller en digital fortelling. Jeg tenker at dette innlegget ble så populært fordi det omhandler et faktisk norsk eksempel, Munch er viden kjent, selve videoen kan fås på flere språk og andre museer som vurderer å gjøre det samme.
2. Grunleggende etikette
Dette innlegget viser en video om grunnleggende etikette på facebook. Grunnen til at dette har kommet som nummer 2. på mest leste innlegg tror jeg at det inneholder en video som viser instruksjoner. Disse instruksjonene er humoristiske, men samtidig tydelige. Jeg tror også denne er populær å vidreformidle for museumsansatte som er opptatt av sosiale medier til andre som kanskje ikke har en så klar formening av hva som bør være grunnleggende etikette.
3. 41 måter et museum kan bruke sosiale medier på
Dette innlegget er kun en lenke til Colleen Dilenschneide sin blogg som lister opp 41 måter et museum kan bruke sosiale medier. Dette innlegget har blitt så populært, tror jeg, fordi den viser til en annen blogg som viser mange konkrete måter et museum kan bruke sosiale medier på. Dette har en så stor tiltrekning på de som arbeider med museer og sosiale medier fordi de ønsker å henge med på det nyeste som skjer. Dette er for å kunne henge med.
Det de tre innleggende har til felles er kunnskap: hvordan museer kan bli bedre på sosiale medier. Det jeg spør meg er: bør det finnes et eget museumsnettverk for nye, digitale eller sosiale medier?
1. Flott teaser på utstilling!
eMunch.no - text and image eller tekst og bilde har laget en norsk og en engelsk teaser på en utstilling som åpner 21. januar. Teaserene er i videoformat, videoblogg eller en digital fortelling. Jeg tenker at dette innlegget ble så populært fordi det omhandler et faktisk norsk eksempel, Munch er viden kjent, selve videoen kan fås på flere språk og andre museer som vurderer å gjøre det samme.
2. Grunleggende etikette
Dette innlegget viser en video om grunnleggende etikette på facebook. Grunnen til at dette har kommet som nummer 2. på mest leste innlegg tror jeg at det inneholder en video som viser instruksjoner. Disse instruksjonene er humoristiske, men samtidig tydelige. Jeg tror også denne er populær å vidreformidle for museumsansatte som er opptatt av sosiale medier til andre som kanskje ikke har en så klar formening av hva som bør være grunnleggende etikette.
3. 41 måter et museum kan bruke sosiale medier på
Dette innlegget er kun en lenke til Colleen Dilenschneide sin blogg som lister opp 41 måter et museum kan bruke sosiale medier. Dette innlegget har blitt så populært, tror jeg, fordi den viser til en annen blogg som viser mange konkrete måter et museum kan bruke sosiale medier på. Dette har en så stor tiltrekning på de som arbeider med museer og sosiale medier fordi de ønsker å henge med på det nyeste som skjer. Dette er for å kunne henge med.
Det de tre innleggende har til felles er kunnskap: hvordan museer kan bli bedre på sosiale medier. Det jeg spør meg er: bør det finnes et eget museumsnettverk for nye, digitale eller sosiale medier?
mandag 17. januar 2011
Opplev street art med mobilen
I en hverdag med mange som kjemper om publikums oppmerksomhet er det noen som tenker nytt og kreativt, dette er et innlegg om hvordan BT.no setter fokus på gatekunst.
I Bergen har vi flere gatekunstnere hvor kanskje den mest kjente er DOLK. DOLK er et artistnavn eller et pseudonym for en kunster som driver med sjablongkunst innenfor street art. Mer av det DOLK har laget kan du se her i et google søk. Kunsten i seg selv er ulovlig, men har fått stor aksept blant befolkningen. Det finnes også mange andre kunstnere i Bergen. BT.no kommer med en oversikt samtidig som de presenterer en mulighet til å finne disse skjulte skattene:
Finn gatekunsten du også!
Første forutsetning er at du har en smarttelefon for få dette til. Det andre er at du enten bruker Facebook places, Gowalla eller Foursquare. Disse tjenestene er lokasjonsbaserte sosiale medier - digitale sjekk-inn stedstjenester. Det hele går ut på at du sjekker inn på et sted. "Marit Kjeksrud Amundsen er på Norsk Trikotasjemuseum". Tjenestene er kartbasert. BT.no har laget sjekk-innsteder for street art i Bergen innenfor disse tre tjenestene. De forklarer bruken slik:
Facebook places
Jeg sitter 5,6 km fra Bergen sentrum i retning sør og lurer på hva er den nærmeste street art-kunsten for meg. Jeg prøver med Facebook places, skriver inn "gatekunst", men får ikke opp noen forslag. Jeg er tydeligvis for langt unna.
+ Jeg kan selv legge til mer gatekunst hvis jeg finner det
+ Tjenesten er gratis
+ Det er flere brukere på facebook, enn de andre tjenestene
- Man må være innenfor en bestemt rekkevidde for å se hvor gatekunsten er
= Jeg får prøve igjen en dag jeg er i sentrum for endelig vurdering
Gowalla
+ Tjenesten er gratis
- Usikker på hvor mange som bruker tjenesten-
- Siden jeg ikke husker passordet her, ba jeg om å få tilsendt et nytt et. Det er 30 min siden og jeg har fortsatt ikke fått noe. Nå har det gått over en time.
= Jeg prøver igjen en annen dag når jeg kanskje har fått passordet.
Foursquare
+ Tjenesten er gratis
+ Fant steder 6508 meter borte
- Usikker på hvor mange som bruker denne tjenesten
= God tilbud, men før man bruker denne i museumssammenheng ville jeg ha sjekket antall brukere i Norge.
Så, hva er dommen?
For å formidle konkrete ting som gatekunst fungerer lokalsjonsbaserte sosiale medier seg godt, man finner frem mobilen og rusler i vei. Det ville vært en fordel at man kan stille inn i hvor stor omkrets man skal lete og om man skal lete ut i fra der man er eller fra andre steder. På denne måten er det muligheter for å planlegge litt og ikke bare kikke sponant. Spørsmålet er hvordan folk som ikke har lest denne artikkelen skal finne gatekunsten? Ser de den poppe opp i nærheten av seg og tar så en nærmere titt? Dette er en litt passiv måte å formidle på i museumssammenheng. Kanskje et skilt på et turistkontor hadde vært en idé? Har du noen ideer på hvordan man kan formidle lokasjonsbaserte sosialemedier som formidlingsplattform? Vil det kanskje være helt naturlig for oss å oppsøke i fremtiden?
Spill
Selv om BT.nos artikkel først og fremst går ut på å formidle gatekunst gjør de det likevel om til brukerstyrt spill:
Sjekk inn og vinn!
Vet du om fine gatekunstbilder som bør være med i den mobile guiden? Sjekk inn ved bruk av Facebook Places, Gowalla eller Foursquare. Det er viktig at du merker stedet med Gatekunst etterfulgt av et komma før adressen på stedet. Da kommer ditt sted med i oversikten over gatekunst i Bergen det er verdt å få med seg. Dette gjelder bare gatekunst, ikke tagging. Vi trekker ut 10 vinnere blant de som legger inn severdig gatekunst. En vinner får en iPod Nano, 9 andre får BT-sekker.
Et godt spill, for meg, innvolverer at jeg aktivt gjøre noe, og det som jeg gjør må være "rett". Altså jeg kan ikke bare late som jeg gjøre noe selv om jeg ikke gjør det - og det bør ha en belønning. Det trenger kanskje ikke være så fine premier som her. Slik sett synes jeg BT.no får til noe bra. De innvolverer brukerne til å utvide formidlingen av gatekunsten.
Hva er en severdighet her?
Hva er verdig å bli sett? Nå er ikke jeg en kunstkritikker, men jeg er ikke sikker på om jeg liker setningen: "bare gatekunst, ikke tagging". BT.no vil at brukerne selv skal finne ting, men det må være innenfor rammer som BT.no mener er verdt noe. Mister man ikke litt av det genuint brukerstyrte da?
 |
| Google bilde-søk: Dolk |
I Bergen har vi flere gatekunstnere hvor kanskje den mest kjente er DOLK. DOLK er et artistnavn eller et pseudonym for en kunster som driver med sjablongkunst innenfor street art. Mer av det DOLK har laget kan du se her i et google søk. Kunsten i seg selv er ulovlig, men har fått stor aksept blant befolkningen. Det finnes også mange andre kunstnere i Bergen. BT.no kommer med en oversikt samtidig som de presenterer en mulighet til å finne disse skjulte skattene:
Finn gatekunsten du også!
Første forutsetning er at du har en smarttelefon for få dette til. Det andre er at du enten bruker Facebook places, Gowalla eller Foursquare. Disse tjenestene er lokasjonsbaserte sosiale medier - digitale sjekk-inn stedstjenester. Det hele går ut på at du sjekker inn på et sted. "Marit Kjeksrud Amundsen er på Norsk Trikotasjemuseum". Tjenestene er kartbasert. BT.no har laget sjekk-innsteder for street art i Bergen innenfor disse tre tjenestene. De forklarer bruken slik:
- Hvis du er på Facebook sjekker du inn på telefonens Facebook-app, og velger Places. Skriv inn Gatekunst i søkefeltet, eller velg Nearby places. Da vil du få opp om det er noen av BTs utvalgte gatekunststeder i nærheten av der du befinner deg.
- På Gowalla: velg Spots, søk på Nearby og skriv Gatekunst i søkefeltet.
- På Foursquare: velg Places, Nearby og skriv Gatekunst i søkefeltet
Facebook places
Jeg sitter 5,6 km fra Bergen sentrum i retning sør og lurer på hva er den nærmeste street art-kunsten for meg. Jeg prøver med Facebook places, skriver inn "gatekunst", men får ikke opp noen forslag. Jeg er tydeligvis for langt unna.
+ Jeg kan selv legge til mer gatekunst hvis jeg finner det
+ Tjenesten er gratis
+ Det er flere brukere på facebook, enn de andre tjenestene
- Man må være innenfor en bestemt rekkevidde for å se hvor gatekunsten er
= Jeg får prøve igjen en dag jeg er i sentrum for endelig vurdering
Gowalla
+ Tjenesten er gratis
- Usikker på hvor mange som bruker tjenesten-
- Siden jeg ikke husker passordet her, ba jeg om å få tilsendt et nytt et. Det er 30 min siden og jeg har fortsatt ikke fått noe. Nå har det gått over en time.
= Jeg prøver igjen en annen dag når jeg kanskje har fått passordet.
Foursquare
+ Tjenesten er gratis
+ Fant steder 6508 meter borte
- Usikker på hvor mange som bruker denne tjenesten
= God tilbud, men før man bruker denne i museumssammenheng ville jeg ha sjekket antall brukere i Norge.
Så, hva er dommen?
For å formidle konkrete ting som gatekunst fungerer lokalsjonsbaserte sosiale medier seg godt, man finner frem mobilen og rusler i vei. Det ville vært en fordel at man kan stille inn i hvor stor omkrets man skal lete og om man skal lete ut i fra der man er eller fra andre steder. På denne måten er det muligheter for å planlegge litt og ikke bare kikke sponant. Spørsmålet er hvordan folk som ikke har lest denne artikkelen skal finne gatekunsten? Ser de den poppe opp i nærheten av seg og tar så en nærmere titt? Dette er en litt passiv måte å formidle på i museumssammenheng. Kanskje et skilt på et turistkontor hadde vært en idé? Har du noen ideer på hvordan man kan formidle lokasjonsbaserte sosialemedier som formidlingsplattform? Vil det kanskje være helt naturlig for oss å oppsøke i fremtiden?
I prosjektet Kunnskap og forteljing under felleskonservatortenesta på Norsk Trikotasjemuseum ved Museumssenteret i Hordaland er det søkt om midler til et mobil spill for å formidle teknikk og industri i Bergen. Se mer her på prosjektbloggen. En av utfordringene som prosjektet arbeider med er å gjøre mobile lokasjonsbaserte spill tilgjengelig og interessevekkende for et ikke oppsøkende publikum.
Spill
Selv om BT.nos artikkel først og fremst går ut på å formidle gatekunst gjør de det likevel om til brukerstyrt spill:
Sjekk inn og vinn!
Vet du om fine gatekunstbilder som bør være med i den mobile guiden? Sjekk inn ved bruk av Facebook Places, Gowalla eller Foursquare. Det er viktig at du merker stedet med Gatekunst etterfulgt av et komma før adressen på stedet. Da kommer ditt sted med i oversikten over gatekunst i Bergen det er verdt å få med seg. Dette gjelder bare gatekunst, ikke tagging. Vi trekker ut 10 vinnere blant de som legger inn severdig gatekunst. En vinner får en iPod Nano, 9 andre får BT-sekker.
Et godt spill, for meg, innvolverer at jeg aktivt gjøre noe, og det som jeg gjør må være "rett". Altså jeg kan ikke bare late som jeg gjøre noe selv om jeg ikke gjør det - og det bør ha en belønning. Det trenger kanskje ikke være så fine premier som her. Slik sett synes jeg BT.no får til noe bra. De innvolverer brukerne til å utvide formidlingen av gatekunsten.
Hva er en severdighet her?
Hva er verdig å bli sett? Nå er ikke jeg en kunstkritikker, men jeg er ikke sikker på om jeg liker setningen: "bare gatekunst, ikke tagging". BT.no vil at brukerne selv skal finne ting, men det må være innenfor rammer som BT.no mener er verdt noe. Mister man ikke litt av det genuint brukerstyrte da?
mandag 10. januar 2011
Neste nummer av Museumsnytt handler om sosiale medier
Derfor lager jeg en liten liste on the top of my head over noen forskjellige museumsblogger, tvitrere og facebooksider jeg følger.
Fyll gjerne på i kommentarfeltet!
http://bergermuseum.blogspot.com/
http://www.facebook.com/pages/Berger-museum/108767235831634
Berger museums blogg drives av regionkonservator og prosjektleder ved "Berger museum i ny drakt" Hanne Butvillo ved Nord-Jarlsbergmuseene, Vestfoldmuseene. Her kan du følge samarbeidsprosjekt mellom Berger museumsforening, Vestfoldmuseene IKS og Svelvik kommune.
Digitalt Fortalt
http://www.facebook.com/pages/Digitalt-fortalt/425338795524?ref=ts
Museenes YouTube-kanal. Her representert ved Museumssenteret i Hordaland.
http://www.youtube.com/user/felleskonservator
Felleskonservatortenesten, hvor jeg arbeider, har sin egen YouTubekanal.
http://holmestrandmuseum.blogspot.com/
http://www.facebook.com/pages/Holmestrand-Museum/177703797361
Holmestrand Holmestrand Museum er et sjarmerende bymuseum i Holst-gården fra 1756. Museet ble opprettet i 1937 og eies og drives av Holmestrand Museumsforening. Museumsforeningen amatører og var min første arbeidsgiver innen museumsverdenen. Her var de så frempå at jeg fikk lov til å prøve ut blogg som medium for museet.
http://kunnskapogforteljing.blogspot.com/
Prosjektet "Kunnskap og forteljing"er eit resultat av behovet for å dokumentere immateriell kunnskap innan teknikk og industri i Bergen. Føremålet med prosjektet er «å sikre og formidle kunnskapen innanfor tekniske og industrielle kulturminne i Bergen». Prosjektet blei starta i 2008, og er no inne i ein ny og spennande fase.
"Kunnskap og forteljing" ligg under felleskonservatortenesta, Norsk Trikotasjemuseum, Museumssenteret i Hordaland(MuHo). Prosjektet består av ein leiargruppe med prosjektansvarleg, prosjektleiar og tre medlemmar frå andre avdelingar på MuHo.
http://museumsstyrermusum.blogspot.com/
Direktøren på Norsk folkemuseums blogg
http://www.museumnext.org/2010/
Museum next tar for seg hvordan museer og gallerier kan bruke ny teknologi og "de siste trendene på nett". Arrangerer konferanse i våres
http://sosialtogmobilt.wordpress.com/
Disse skriver her: Anders Olsson (ABM-utvikling), Lars Wenaas (ABM-utvikling), Hildegunn Bjørgen (ABM-utvikling), Petter Pedryc (IKA Kongsberg), Hege Hauge Tofte (Østfoldsmuseet), Jannicke Røgler (Buskerud Fylkesbibliotek) og Øystein Åsnes (ABM Sogn og Fjordane og Kulturnett Sogn og Fjordane)
De skriver om: Sosiale og mobile løsninger i ABM-sektoren.
http://ostfoldmuseene.no/
http://www.facebook.com/ostfoldmuseene
http://www.youtube.com/user/Ostfoldmuseene
Østfoldmuseene balanserer blogg og nettside flott.
Trykk her og du kan få se twitter-feeden til de museumsfolka jeg følger
Trykk her og du kan få se personene bak twitter-feeden over:
Fyll gjerne på i kommentarfeltet!
http://bergermuseum.blogspot.com/
http://www.facebook.com/pages/Berger-museum/108767235831634
Berger museums blogg drives av regionkonservator og prosjektleder ved "Berger museum i ny drakt" Hanne Butvillo ved Nord-Jarlsbergmuseene, Vestfoldmuseene. Her kan du følge samarbeidsprosjekt mellom Berger museumsforening, Vestfoldmuseene IKS og Svelvik kommune.
Digitalt Fortalt
http://www.facebook.com/pages/Digitalt-fortalt/425338795524?ref=ts
Museenes YouTube-kanal. Her representert ved Museumssenteret i Hordaland.
http://www.youtube.com/user/felleskonservator
Felleskonservatortenesten, hvor jeg arbeider, har sin egen YouTubekanal.
http://holmestrandmuseum.blogspot.com/
http://www.facebook.com/pages/Holmestrand-Museum/177703797361
Holmestrand Holmestrand Museum er et sjarmerende bymuseum i Holst-gården fra 1756. Museet ble opprettet i 1937 og eies og drives av Holmestrand Museumsforening. Museumsforeningen amatører og var min første arbeidsgiver innen museumsverdenen. Her var de så frempå at jeg fikk lov til å prøve ut blogg som medium for museet.
http://kunnskapogforteljing.blogspot.com/
Prosjektet "Kunnskap og forteljing"er eit resultat av behovet for å dokumentere immateriell kunnskap innan teknikk og industri i Bergen. Føremålet med prosjektet er «å sikre og formidle kunnskapen innanfor tekniske og industrielle kulturminne i Bergen». Prosjektet blei starta i 2008, og er no inne i ein ny og spennande fase.
"Kunnskap og forteljing" ligg under felleskonservatortenesta, Norsk Trikotasjemuseum, Museumssenteret i Hordaland(MuHo). Prosjektet består av ein leiargruppe med prosjektansvarleg, prosjektleiar og tre medlemmar frå andre avdelingar på MuHo.
http://museumsstyrermusum.blogspot.com/
Direktøren på Norsk folkemuseums blogg
http://www.museumnext.org/2010/
Museum next tar for seg hvordan museer og gallerier kan bruke ny teknologi og "de siste trendene på nett". Arrangerer konferanse i våres
http://sosialtogmobilt.wordpress.com/
Disse skriver her: Anders Olsson (ABM-utvikling), Lars Wenaas (ABM-utvikling), Hildegunn Bjørgen (ABM-utvikling), Petter Pedryc (IKA Kongsberg), Hege Hauge Tofte (Østfoldsmuseet), Jannicke Røgler (Buskerud Fylkesbibliotek) og Øystein Åsnes (ABM Sogn og Fjordane og Kulturnett Sogn og Fjordane)
De skriver om: Sosiale og mobile løsninger i ABM-sektoren.
http://ostfoldmuseene.no/
http://www.facebook.com/ostfoldmuseene
http://www.youtube.com/user/Ostfoldmuseene
Østfoldmuseene balanserer blogg og nettside flott.
Trykk her og du kan få se twitter-feeden til de museumsfolka jeg følger
Trykk her og du kan få se personene bak twitter-feeden over:
mandag 3. januar 2011
Introduksjon til sosiale medier, facebook, blogg og twitter
Holder på å lage introkurs i sunn facebook-bruk for andre ansatte i Museumssenteret i Hordaland og kom over denne videoen:
mandag 29. november 2010
Studenter utarbeidet strategi for MuHo-prosjekt
Studenter ved Universitetet i Bergen har utviklet en mulig strategi for MuHo-prosjektet: "Kunnskap og forteljing". Strategien publiseres på prosjektets blogg.
Studentene går på Nye medier ved institutt for Informasjon- og medievitenskap. Studiet presenteres slik av UiB:
Korleis presenterer ein audiovisuelt innhald på Internett? Korleis blir same innhaldet distribuert i ulike plattformer som TV, Internett og mobilteknologi? Korleis kan interaktive medier brukast til digital historieforteljing?
Internett og verdensveven har vakse fram som ein av dei viktigaste formidlingskanalane for nyheiter, samt offentleg og personleg kommunikasjon. Studiet av nye medier handlar om digitaliseringa av både produksjon og distribusjon av medieinnhald. I denne prosessen er det viktig med kompetanse både om tekniske løysingar og verktøy. Det er også viktig å vite korleis dette kan nyttast i journalistikken og når ein skal formidle ein bodskap.
I nye medier lærer ein om korleis ein kan analysere og designe digitale medier med spesiell vekt på Internett og web. Ein viktig del av dette er å kunne bruke webdesign, programmering og system for innhaldshandtering og utforme databaser. Ein annan sentral komponent i studiet er interaksjonsdesign som handlar om prinsippa for korleis ein kan designe interaksjon mellom menneske og maskiner.
Studentene går på Nye medier ved institutt for Informasjon- og medievitenskap. Studiet presenteres slik av UiB:
Korleis presenterer ein audiovisuelt innhald på Internett? Korleis blir same innhaldet distribuert i ulike plattformer som TV, Internett og mobilteknologi? Korleis kan interaktive medier brukast til digital historieforteljing?
Internett og verdensveven har vakse fram som ein av dei viktigaste formidlingskanalane for nyheiter, samt offentleg og personleg kommunikasjon. Studiet av nye medier handlar om digitaliseringa av både produksjon og distribusjon av medieinnhald. I denne prosessen er det viktig med kompetanse både om tekniske løysingar og verktøy. Det er også viktig å vite korleis dette kan nyttast i journalistikken og når ein skal formidle ein bodskap.
I nye medier lærer ein om korleis ein kan analysere og designe digitale medier med spesiell vekt på Internett og web. Ein viktig del av dette er å kunne bruke webdesign, programmering og system for innhaldshandtering og utforme databaser. Ein annan sentral komponent i studiet er interaksjonsdesign som handlar om prinsippa for korleis ein kan designe interaksjon mellom menneske og maskiner.
mandag 15. november 2010
Foredragsrekke-tips
BI Kompetanseforums Årskonferanse 2010 tar opp sosiale medier som verdikskapning og eller tidstyver:
I forrige uke var jeg panelleder og innleder for et seminar (på BI Kompetanseforums Årskonferanse 2010) som i alle fall jeg syntes var morsomt - 90 minutter rundt spørsmålet om hvorvidt og i så fall hvordan bedrifter skal bruke tid på sosiale medier. Paneldeltakere var
- Steinar J. Olsen (twitter: @steinarjolsen), adm.dir. Stormberg og meget aktiv blogger
- Elin Ørjasæter (@orjas), kommentator i e24.no og relativt nyfrelst fan og storforbruker av sosiale medier
- Anita Krohn Traaseth (@krohntraaseth), programvaredirektør for Hewlett-Packard og noe mer avventende i forhold til sosiale medier i jobbsammenheng
mandag 1. november 2010
Hashtag - twitter
hashtag101 - En hashtag er en slags kanal som lagrer alle twittermeldinger under en fane. Det er grådig enkelt, man skriver bare # etterfulgt av det du måtte ønske uten mellomrom. F.eks: #museum #geitost #tvserie #detallerbestestemuseetjegnoengangharbesøkt
For mange "offisielle" hendelser bestemmes det påforhånd en hashtag. Under ABM-konferansen i høst ble det tvitret iherdig. En egen diskusjon om konferansens på twitter. Det hele startet med jeg jeg skrev under hashtaggen #abmutvikling fordi det ikke fantes en offisiell hashtag. Tilfeldigvis fulgte jeg med på en annen museumspersons tvitring under konferansen. Hun etterspurte en offisiell hashtag. Heldigvis ble hun fulgt med på av en av arrangørene og snart ble hashtaggen #abmno10 tatt i bruk.
Dessverre blir mange twittermeldinger fjernet etterhvert. Les mer om hvordan ta vare på twittermeldinger her!
Denne meldigen lå ute fra Universitetet i Tromsø tidligere i høst:
President, Vice Presidents, deans set out on a 10 day visit to the US. Follow them at #uitiusa or their blog.
Akkurat nå deltar jeg på The InterMedia Research Seminar - Designing Bridges. Structures for Learning Across Sites og lurer på hva er hashtaggen her..?
Dessverre blir mange twittermeldinger fjernet etterhvert. Les mer om hvordan ta vare på twittermeldinger her!
Denne meldigen lå ute fra Universitetet i Tromsø tidligere i høst:
President, Vice Presidents, deans set out on a 10 day visit to the US. Follow them at #uitiusa or their blog.
Akkurat nå deltar jeg på The InterMedia Research Seminar - Designing Bridges. Structures for Learning Across Sites og lurer på hva er hashtaggen her..?
torsdag 28. oktober 2010
Hold orden på tvitringa med din egen avis!
Twittertim.es hjelper deg å holde oversikt over alle de du tvitrer over ved å lage din egen twitter-avis. Det samme kan du få på paper.li Eksempler på dette er Museum Medias (@museummedia): The Museum Media Daily og Dave Fleets (@davefleet) The social-media-a-list Daily
mandag 25. oktober 2010
Topic blog eller emne-blogger
Man kan argumentere for at facebook, twitter, youtube/vimeo/digitalt fortalt er blogger hvis man definere blogg som: digitalt medium som publiserer innlegg etter en kronologisk metode.
Slik jeg ser det i dag bør museer satse på topic blog eller emne-bloggger. Emne blogger setter et fokus på hva det er som er temaet for bloggen. For Museumssenteret i Hordaland vil det forskjellige temar knyttet til de syv ulike avdelingene. I denne bloggen til MuHos formidlingsgruppe er temaene både om nye sosiale og digitale medier og bruken av dette knyttet til museer.
European Organisation for Astronomical Research in the Southern Hemisphere (ESO) viser i filmen under hvordan man kan publisere forskningsmaterial. Kanskje det ville vært intr. å vise litt filmer om hvordan det jobbes i museer. Altså et litt metaperspektiv på oss selv?
Slik jeg ser det i dag bør museer satse på topic blog eller emne-bloggger. Emne blogger setter et fokus på hva det er som er temaet for bloggen. For Museumssenteret i Hordaland vil det forskjellige temar knyttet til de syv ulike avdelingene. I denne bloggen til MuHos formidlingsgruppe er temaene både om nye sosiale og digitale medier og bruken av dette knyttet til museer.
European Organisation for Astronomical Research in the Southern Hemisphere (ESO) viser i filmen under hvordan man kan publisere forskningsmaterial. Kanskje det ville vært intr. å vise litt filmer om hvordan det jobbes i museer. Altså et litt metaperspektiv på oss selv?
søndag 24. oktober 2010
Jeg er forelsket
Jeg synes effektiviseringer, skjemaer og tabeller er topp. Derfor vil jeg dele med dere to verktøy som ønsker å gripe til det fulle
Pirat pad
Pirat pad er et verktøy for å skrive på samme notat fra flere pcer samtidig. Veldig smart hvis på større konferanser og ønsker å dele notater eller hvis man arbeider ut en felles tekst. Planer, pressemeldinger eller andre ting.
Doodle
Doodle er et verktøy for å gjøre planlegging enklere. Alt fra å sette opp møter til å ta avgjørelser. Spesielt genialt når man har problemer for å få større grupper til å samle seg.
Pirat pad
Pirat pad er et verktøy for å skrive på samme notat fra flere pcer samtidig. Veldig smart hvis på større konferanser og ønsker å dele notater eller hvis man arbeider ut en felles tekst. Planer, pressemeldinger eller andre ting.
Doodle
Doodle er et verktøy for å gjøre planlegging enklere. Alt fra å sette opp møter til å ta avgjørelser. Spesielt genialt når man har problemer for å få større grupper til å samle seg.
fredag 22. oktober 2010
Facebookside skaper egasjement!
Astrup Fearnley Museum of Modern Art får mye skryt for deres satsning på sosiale medier. I dag vil jeg gjerne trekke frem et album de har på facebooksiden deres.
Her oppfordrer de publikum til å legge til deres private bilder som er tatt fra museet. De kommer også med denne beskjeden: "Feel free to leave your photo of your friends, yourself or simply of the museum or the exhibitions in this album. The museum will not use them for any other purpose."
Albumet har ligget ute i en måned, men det er fortsatt bare et bilde der. Kanskje de bør gjøre noe med markedsføringen fremover. Vi ønsker de lykke til med et utrolig bra tiltak, men kanskje bør de minne publikum på at alle bilder som legges ut på facebook har facebook tonnevis av rettigheter på?
Her oppfordrer de publikum til å legge til deres private bilder som er tatt fra museet. De kommer også med denne beskjeden: "Feel free to leave your photo of your friends, yourself or simply of the museum or the exhibitions in this album. The museum will not use them for any other purpose."
Albumet har ligget ute i en måned, men det er fortsatt bare et bilde der. Kanskje de bør gjøre noe med markedsføringen fremover. Vi ønsker de lykke til med et utrolig bra tiltak, men kanskje bør de minne publikum på at alle bilder som legges ut på facebook har facebook tonnevis av rettigheter på?
torsdag 21. oktober 2010
10 twittertips, omskrevet to ganger til notat til seg selv
Marius Eriksen, Sermo Consulting, kommer med 10 twittertips. Disse baserer han på Drew Benvies bloggpost. Her er mine omskrivinger:
Bruk Research/forskning av kanalene i sosiale medier for å finne intr. museer/personer/firmaer til å finne akkurat det du er intr. i. Her gjelder det å drive Nettverksbygging. Bygg nettverk etter Do ut des-prinsippet. Markedsføring/salg kan fort ende i spam så det er viktig å utarbeide en stragegi for å finne balansen. Lagarbeid/teamwork. Forslaget fra Eriksen er: ""Inviter hele teamet, avdeling eller firmaet ditt til twitter, bruk det aktivt og se hvordan det endrer måten dere kommuniserer på. Det er vesentlig mer sosialt enn epost, og det forenkler en god del da man må holde seg til korte direkte eller åpne meldinger." Her bør vi gjøre en jobb på interne retningslinjer ala NetCom for å finne den balansen vi ønsker. Nyhetsformidling er viktig for museer, men man må huske på at twitter og andre sosiale medier er et medium for dialog ikke monolog. Vi må få folk til å forstå at vi ikke er kunnskapsborgenmonolog, men refleksjons-institutisjonens dialog-sentral. Utprøving/testing. Twitter og andre sosiale medier utvikler seg i takt med brukerene, derfor trenger vi å være tilstede for å være med å forme utviklingen akkurat som vi ville ha sett etter en hage. Søkemotoroptimalisering. Google llegger på topp de stedene med mest lenker, derfor er twitter en å god kilde fordi folk legger igjen vanvittige mengder lenker. En relevant twitterkonto for google er den som deler mest lenker. Krisehåndtering er viktig og det viktig å ha noen retninglinjer på hvordan man opererer på sosiale medier i krise. Tipse journalister om nyhetssaker. Fordi mange journalister er på twitter er dette en unik måte å komme i de i møte på. Rekruttering av referansegrupper er det om er hot innenfor museumssektoren for tiden. Kanskje vi kan øke rekruteringen ved bruk av sosiale medier?
Bruk Research/forskning av kanalene i sosiale medier for å finne intr. museer/personer/firmaer til å finne akkurat det du er intr. i. Her gjelder det å drive Nettverksbygging. Bygg nettverk etter Do ut des-prinsippet. Markedsføring/salg kan fort ende i spam så det er viktig å utarbeide en stragegi for å finne balansen. Lagarbeid/teamwork. Forslaget fra Eriksen er: ""Inviter hele teamet, avdeling eller firmaet ditt til twitter, bruk det aktivt og se hvordan det endrer måten dere kommuniserer på. Det er vesentlig mer sosialt enn epost, og det forenkler en god del da man må holde seg til korte direkte eller åpne meldinger." Her bør vi gjøre en jobb på interne retningslinjer ala NetCom for å finne den balansen vi ønsker. Nyhetsformidling er viktig for museer, men man må huske på at twitter og andre sosiale medier er et medium for dialog ikke monolog. Vi må få folk til å forstå at vi ikke er kunnskapsborgenmonolog, men refleksjons-institutisjonens dialog-sentral. Utprøving/testing. Twitter og andre sosiale medier utvikler seg i takt med brukerene, derfor trenger vi å være tilstede for å være med å forme utviklingen akkurat som vi ville ha sett etter en hage. Søkemotoroptimalisering. Google llegger på topp de stedene med mest lenker, derfor er twitter en å god kilde fordi folk legger igjen vanvittige mengder lenker. En relevant twitterkonto for google er den som deler mest lenker. Krisehåndtering er viktig og det viktig å ha noen retninglinjer på hvordan man opererer på sosiale medier i krise. Tipse journalister om nyhetssaker. Fordi mange journalister er på twitter er dette en unik måte å komme i de i møte på. Rekruttering av referansegrupper er det om er hot innenfor museumssektoren for tiden. Kanskje vi kan øke rekruteringen ved bruk av sosiale medier?
onsdag 20. oktober 2010
41 måter et museum kan bruke sosiale medier
Colleen Dilenschneide lister opp 41 måter et museum kan bruke sosiale medier på bloggen "Know your own bone...:
Anbefales å ta en nærmere kikk på. Det skal iallefall jeg!
Anbefales å ta en nærmere kikk på. Det skal iallefall jeg!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
