Faglig diskusjon på twitter

Hvordan få en danske som arbeider med kulturarv og digital kommunikasjon, en felleskonservator på Salhus som arbeider med teknikk og industri og en self-proclaimed webdeveloper og religionsviter med Susanne Sundfør i stallen til å diskutre det samme?

I Norge brukes twitter i stor grad til faglig diskusjon og jeg bruker det som et verktøy for å lære mer. Noe jeg også gjør, nesten hver eneste dag. Eks til høyre viser Charlotte S H Jensen som stiller meg spørsmål ang SEO, search engin optimization. Jeg kommer så med et svar på denne bloggen her, men stiller videre spm på twitter. Knut Melvær svarer så i sin blogg. Diskusjonen er i gang!

Knut Melvær har tidligere skrevet for bloggen her.

En til mange, mange til en!

Det er ikke et poeng å bruke sosiale medier kun for å bruke det. Det er et middel for det som sies, skrives eller vises, men for å vite hva slags informasjon som kan, bør eller skal gå igjennom disse kanalene kan vi se litt mer på strukturen først. Sosiale medier er forskjellige medium for sosial interagering. Altså et sted på verdensveven hvor forskjellige folk møtes for samtale eller deler informasjon. I samtalen deles meningsytringer, dokumenter, videoer, lyd osv. Denne samtalen kan være av privat, offentlig karakter eller noe midt i mellom.

Hvem deler til hvem?
Samtalene kan foregå i forskjellige format. På nettsider (ikke sosiale medier) har det vært tradisjonelt at 1>∞, en til mange. En person (eller et begrenset antall personer) har lagt ut informasjon så mange kan lese det. En eksempel vi kan bruke her er de hjemmesidene hvor bedrifter, organisasjoner eller andre ut ut informasjon og hvor brukerene var lesere og leste innholdet.

Med sosiale medier får vi en mer brukerstyrt hverdag hvor samtalene går begge veier og blir spredd av flere. En person eller organisasjon deler informasjon til en bruker, som responderer og gjør det samme tilbake, 1:1.  Eller man kan ha 1:∞ hvor en legger ut og mange responderer. Et eksempel er de nye museumsnettsidene eller museumsbloggene hvor brukerne kan komme og kommentere de forskjellige innleggene. Til slutt har man steder hvor ∞:∞ gjelder. Dette er steder hvor mange legger ut informasjon og mange svarer på dette. Wikipedia er et godt eksempel her.

Visuell læring med brukeren i fokus

Mange skoleklasser kommer til museer uten motivasjon og en god del lærere tenker på museet som en fridag. En god guide kan klare å lokke de fleste til seg, enten via teater eller rollespill, via elektroniske duppedingser eller bare med en god historie. Men burde vi ikke ha større fokus på motivasjonen til elevene? Under vil jeg presentere et verktøy som jeg mener gull verdt. Gjør opp deres egen mening, men tenk hvis vi kunne gjort noen lignende i museumsverden?

Via masterbloggen ble jeg kjent med Nina Lysbakkens prosjekt "Visuell læring". Lysbakken har en master i design, visuell kommunikasjon fra Kunsthøgskolen i Bergen. Her finner du to sammendrag av hennes prosjekt. Det ene er i en digital fortelling fra Vimeo og det andre er et utdrag fra et blogginnlegg på masterlbloggen:

Jeg er fascinert av motivasjon – hva det er, og hvordan det påvirker oss. Motivasjon er selve drivkraften bak våre handlinger, og et fint utgangspunkt for å studere behov. Prosjektet mitt handler om å finne ut hvordan visuelt design kan bidra til å motivere elever til læring i skolen. I tillegg har jeg vært opptatt av å involvere brukere i prosessen, og se hvordan det kunne påvirke prosjektet. Dette fikk meg til å dykke inn i servicedesign, et fagfelt som handler om å designe tjenester, og som har fokus på brukere. Samarbeidet med elevene har vært utgangspunktet, og samspillet mellom dem og meg utgjør ryggraden i hele prosjektet.


Visuell læring from Nina Lysbakken on Vimeo.