Twitter-avis

Jeg har tidligere skrevet et innlegg om hvordan du kan holder orden på all tvitringa.  Her skriver jeg om to forskjellige tjenester. Jeg har nå tatt i bruk paper.li-verktøyet på tre forskjellige måter.

The museum daily - en avis som tar for seg de tvitrerne som jeg følger og har lagt i kategorien "Museum"

The digital kultur daily - en avis som tar for seg de jeg følger i kategorien "digital kultur"

The #MuHo daily - en avis som tar for seg hashtaggen for Museumssenteret i Hordaland #MuHo.

På de to første er det i dag mange som skriver under, mens den siste for MuHo er det ikke like mange tvitrere. Hvis feks Christine H. Ellefsen tvitrer under #MuHo vil hun i teorien kunne havne i alle tre aviser, men det det er ikke alle som er der. 

Så hvorfor? For min del handler det om å spare tid. Jeg klarer ikke å følge med på alt som skrives på twitter til en hver tid. I tillegg er jeg nyhetsavhengig og liker å lese ting i nettavisform. På toppen av det hele så kanskje noen andre kan ha gleden av å følge på sidene. Det hele skjer automatisk så et er en vinn, vinn, vinn-situasjon

En til mange, mange til en!

Det er ikke et poeng å bruke sosiale medier kun for å bruke det. Det er et middel for det som sies, skrives eller vises, men for å vite hva slags informasjon som kan, bør eller skal gå igjennom disse kanalene kan vi se litt mer på strukturen først. Sosiale medier er forskjellige medium for sosial interagering. Altså et sted på verdensveven hvor forskjellige folk møtes for samtale eller deler informasjon. I samtalen deles meningsytringer, dokumenter, videoer, lyd osv. Denne samtalen kan være av privat, offentlig karakter eller noe midt i mellom.

Hvem deler til hvem?
Samtalene kan foregå i forskjellige format. På nettsider (ikke sosiale medier) har det vært tradisjonelt at 1>∞, en til mange. En person (eller et begrenset antall personer) har lagt ut informasjon så mange kan lese det. En eksempel vi kan bruke her er de hjemmesidene hvor bedrifter, organisasjoner eller andre ut ut informasjon og hvor brukerene var lesere og leste innholdet.

Med sosiale medier får vi en mer brukerstyrt hverdag hvor samtalene går begge veier og blir spredd av flere. En person eller organisasjon deler informasjon til en bruker, som responderer og gjør det samme tilbake, 1:1.  Eller man kan ha 1:∞ hvor en legger ut og mange responderer. Et eksempel er de nye museumsnettsidene eller museumsbloggene hvor brukerne kan komme og kommentere de forskjellige innleggene. Til slutt har man steder hvor ∞:∞ gjelder. Dette er steder hvor mange legger ut informasjon og mange svarer på dette. Wikipedia er et godt eksempel her.