Opplev street art med mobilen

I en hverdag med mange som kjemper om publikums oppmerksomhet er det noen som tenker nytt og kreativt, dette er et innlegg om hvordan BT.no setter fokus på gatekunst.

Google bilde-søk: Dolk

I Bergen har vi flere gatekunstnere hvor kanskje den mest kjente er DOLK. DOLK er et artistnavn eller et pseudonym for en kunster som driver med sjablongkunst innenfor street art. Mer av det DOLK har laget kan du se her i et google søk. Kunsten i seg selv er ulovlig, men har fått stor aksept blant befolkningen. Det finnes også mange andre kunstnere i Bergen. BT.no kommer med en oversikt samtidig som de presenterer en mulighet til å finne disse skjulte skattene:

Finn gatekunsten du også!
Første forutsetning er at du har en smarttelefon for få dette til. Det andre er at du enten bruker Facebook places, Gowalla eller Foursquare. Disse tjenestene er lokasjonsbaserte sosiale medier - digitale sjekk-inn stedstjenester. Det hele går ut på at du sjekker inn på et sted. "Marit Kjeksrud Amundsen er på Norsk Trikotasjemuseum". Tjenestene er kartbasert. BT.no har laget sjekk-innsteder for street art i Bergen innenfor disse tre tjenestene. De forklarer bruken slik:

• Hvis du er på Facebook sjekker du inn på telefonens Facebook-app, og velger Places. Skriv inn Gatekunst i søkefeltet, eller velg Nearby places. Da vil du få opp om det er noen av BTs utvalgte gatekunststeder i nærheten av der du befinner deg.

• På Gowalla: velg Spots, søk på Nearby og skriv Gatekunst i søkefeltet.

• På Foursquare: velg Places, Nearby og skriv Gatekunst i søkefeltet

Marits testing
Facebook places
Jeg sitter 5,6 km fra Bergen sentrum i retning sør og lurer på hva er den nærmeste street art-kunsten for meg. Jeg prøver med Facebook places, skriver inn "gatekunst", men får ikke opp noen forslag. Jeg er tydeligvis for langt unna.
+ Jeg kan selv legge til mer gatekunst hvis jeg finner det
+ Tjenesten er gratis
+ Det er flere brukere på facebook, enn de andre tjenestene
-  Man må være innenfor en bestemt rekkevidde for å se hvor gatekunsten er
= Jeg får prøve igjen en dag jeg er i sentrum for endelig vurdering

Gowalla
+ Tjenesten er gratis
- Usikker på hvor mange som bruker tjenesten-
- Siden jeg ikke husker passordet her, ba jeg om å få tilsendt et nytt et. Det er 30 min siden og jeg har fortsatt ikke fått noe. Nå har det gått over en time.
= Jeg prøver igjen en annen dag når jeg kanskje har fått passordet.

Foursquare
+ Tjenesten er gratis
+ Fant steder 6508 meter borte
-  Usikker på hvor mange som bruker denne tjenesten
= God tilbud, men før man bruker denne i museumssammenheng ville jeg ha sjekket antall brukere i Norge.


Så, hva er dommen?
For å formidle konkrete ting som gatekunst fungerer lokalsjonsbaserte sosiale medier seg godt, man finner frem mobilen og rusler i vei. Det ville vært en fordel at man kan stille inn i hvor stor omkrets man skal lete og om man skal lete ut i fra der man er eller fra andre steder. På denne måten er det muligheter for å planlegge litt og ikke bare kikke sponant. Spørsmålet er hvordan folk som ikke har lest denne artikkelen skal finne gatekunsten? Ser de den poppe opp i nærheten av seg og tar så en nærmere titt? Dette er en litt passiv måte å formidle på i museumssammenheng. Kanskje et skilt på et turistkontor hadde vært en idé? Har du noen ideer på hvordan man kan formidle lokasjonsbaserte sosialemedier som formidlingsplattform? Vil det kanskje være helt naturlig for oss å oppsøke i fremtiden?

I prosjektet Kunnskap og forteljing under felleskonservatortenesta på Norsk Trikotasjemuseum ved Museumssenteret i Hordaland er det søkt om midler til et mobil spill for å formidle teknikk og industri i Bergen. Se mer her på prosjektbloggen.  En av utfordringene som prosjektet arbeider med er å gjøre  mobile lokasjonsbaserte spill tilgjengelig og interessevekkende for et ikke oppsøkende publikum.

Spill
Selv om BT.nos artikkel først og fremst går ut på å formidle gatekunst gjør de det likevel om til brukerstyrt spill:

Sjekk inn og vinn! 
Vet du om fine gatekunstbilder som bør være med i den mobile guiden? Sjekk inn ved bruk av Facebook Places, Gowalla eller Foursquare. Det er viktig at du merker stedet med Gatekunst etterfulgt av et komma før adressen på stedet. Da kommer ditt sted med i oversikten over gatekunst i Bergen det er verdt å få med seg. Dette gjelder bare gatekunst, ikke tagging. Vi trekker ut 10 vinnere blant de som legger inn severdig gatekunst. En vinner får en iPod Nano, 9 andre får BT-sekker.


Et godt spill, for meg, innvolverer at jeg aktivt gjøre noe, og det som jeg gjør må være "rett". Altså jeg kan ikke bare late som jeg gjøre noe selv om jeg ikke gjør det - og det bør ha en belønning. Det trenger kanskje ikke være så fine premier som her. Slik sett synes jeg BT.no får til noe bra. De innvolverer brukerne til å utvide formidlingen av gatekunsten.

Hva er en severdighet her?
Hva er verdig å bli sett? Nå er ikke jeg en kunstkritikker, men jeg er ikke sikker på om jeg liker setningen: "bare gatekunst, ikke tagging". BT.no vil at brukerne selv skal finne ting, men det må være innenfor rammer som BT.no mener er verdt noe. Mister man ikke litt av det genuint brukerstyrte da?

Noen tanker om fortellingens makt

I går skrev jeg et innlegg om makten som ligger i å kunne skrive, produsere og publisere sin egen fortelling. En lettbent, liten gladsak om demokrati og underkommuniserte, digitale fortellinger ved Museumssenteret i Hordaland. I morges kunne en lese at Maria Amelie ble arrestert utenfor Nansenskolen på Lillehammer. Plutselig ble gladprosjektet litt mer virkelig, og gårsdagens preppy optimisme føles litt malplassert.

Maria Amelie (25) har bodd ulovlig i Norge siden hun var 16 år, da flyktet hun og foreldrene hennes fra Kaukasus. Akkurat nå sitter hun på Trandum utlendingsinternat. Hun venter på å bli fremstilt for varetektsfengsling, for så å bli deportert ut fra Norge.

I høst gav hun ut en bok, "Ulovlig Norsk" het den. Det var fortellingen om hennes opplevelse av å være papirløs i Norge. Her tør hun å la folk bli kjent med seg og hun er en god formidler.

Maria Amelie er ikke den første papirløse som blir arrestert og kastet ut, det skjer hele tiden. Men ikke under slike protester. Hun kunne valgt å ikke dele fortellingen sin. Det hadde kanskje vært det tryggeste. Men kl. 14.32 var det 26024 støttemedlemmer i facebookgruppa "Sett Maria Amelie fri" og mye tyder på at et stort antall nordmenn skal demonstrere i ettermiddag. Det sier litt om fortellingens makt. Ved å dele sin fortelling har hun skapt noe som (i allefall akkurat nå) kan minne om en kollektiv empati for henne, og hun representerer en gruppe mennesker som ikke er bortskjemt på denslags.

Det er fristende å skrive side opp og side ned om den grufulle symbolikken i at pågripelsen fant sted utenfor Nansenskolen eller at hun ble kåret til "Årets nordmann". Eller at hun har mastergrader både her og der, er en aktiv frivillig aktør i musikkmiljøet eller kanskje komme med noen velplasserte spådommer om hvordan visse politiske partier i Norge vil forholde seg til dette fremover. Men det får vi overlate til klokere hoder og skarpere penner.

Vi prøver vel egentig å si at deportasjonen av Maria Amelie er en tankevekker for oss som jobber med digitale fortellinger på Museumssenteret i Hordaland. Vi har jobbet med asylsøkerproblematikk i forbindelse med utstillinga "Bak Stereotypien" som stod i Bergen Rådhus under Internasjonal Uke i høst. Vi har hele tiden hatt som mål å vise frem individet bak de vanskelige begrepene og Maria Amelie har klart dette bedre enn noen annen. Det inspirerer oss til å jobbe videre med disse fortellingene. Vi skal ha en workshop i digitale fortellinger på Arna Mottak i februar, og da skal vi prøve å gjøre de vanskelige ordene rundt asyl, litt mere menneskelige. Det handler vel egentlig mye om ytringsfrihet.