“Challenges and opportunities in the media revolution” or “Winners and losers in the media revolution”

By Bjarke Myrthu, founder and CEO of Storyplanet


Dingser har gjennomgått en enorm revolusjon. Ikke bare teknologimessig, men også prismessig.


Åpen tilgang og Creative Commons er stikkord når Bjarke snakker. 


Verktøyet som presenteres heter Storyplanet. Prosjektet er ikke ferdig, men det er mulig å sign up på nettsiden og får beskjed når de slepper det hele. Er det intr er det sikkert lurt å følge med på twitterfeeden til  Bjarke.


Veien:  
Læregutt: Når du starter å dele ting du har
Vandrere: Når du starter reflektere rundt konseptet
Master: Profesjonelle av manglen på et bedre ord.
I hvilken kategori er du? og tar du referansen til WoW eller japansk religion?


Vinnere: Personer som lager personlige historier
Tapere: De som lager fakta baserte historier.


Flere innlegg fra konferansen her.

”Learners being producers in the cloud”

Some thoughts and ideas on Creaza’s creative tools for creative work by learners both at school and at home.  Creaza offers an engaging suite of web-based applications where learners can use their imagination by creating, publishing and sharing digital stories. Creaza integrates professional and user-generated content, creative tools and a social network in a new and innovative way.
By Carl Morten Knutsen, Creaza


Carl Morten gir oss en presentasjon - jeg gleder meg til å prøve!



Flere innlegg fra konferansen her.

Visuell læring med brukeren i fokus

Mange skoleklasser kommer til museer uten motivasjon og en god del lærere tenker på museet som en fridag. En god guide kan klare å lokke de fleste til seg, enten via teater eller rollespill, via elektroniske duppedingser eller bare med en god historie. Men burde vi ikke ha større fokus på motivasjonen til elevene? Under vil jeg presentere et verktøy som jeg mener gull verdt. Gjør opp deres egen mening, men tenk hvis vi kunne gjort noen lignende i museumsverden?

Via masterbloggen ble jeg kjent med Nina Lysbakkens prosjekt "Visuell læring". Lysbakken har en master i design, visuell kommunikasjon fra Kunsthøgskolen i Bergen. Her finner du to sammendrag av hennes prosjekt. Det ene er i en digital fortelling fra Vimeo og det andre er et utdrag fra et blogginnlegg på masterlbloggen:

Jeg er fascinert av motivasjon – hva det er, og hvordan det påvirker oss. Motivasjon er selve drivkraften bak våre handlinger, og et fint utgangspunkt for å studere behov. Prosjektet mitt handler om å finne ut hvordan visuelt design kan bidra til å motivere elever til læring i skolen. I tillegg har jeg vært opptatt av å involvere brukere i prosessen, og se hvordan det kunne påvirke prosjektet. Dette fikk meg til å dykke inn i servicedesign, et fagfelt som handler om å designe tjenester, og som har fokus på brukere. Samarbeidet med elevene har vært utgangspunktet, og samspillet mellom dem og meg utgjør ryggraden i hele prosjektet.


Visuell læring from Nina Lysbakken on Vimeo.

Hva er populært når museer og sosiale medier kommer sammen?

Dette er en kort evaluering av denne bloggen. Evalueringen starter med spørsmålet hvilke innlegg har vært mest lest?

1. Flott teaser på utstilling!
eMunch.no - text and image eller tekst og bilde har laget en norsk og en engelsk teaser på en utstilling som åpner 21. januar. Teaserene er i videoformat, videoblogg eller en digital fortelling. Jeg tenker at dette innlegget ble så populært fordi det omhandler et faktisk norsk eksempel, Munch er viden kjent, selve videoen kan fås på flere språk og andre museer som vurderer å gjøre det samme.

2. Grunleggende etikette
Dette innlegget viser en video om grunnleggende etikette på facebook. Grunnen til at dette har kommet som nummer 2. på mest leste innlegg tror jeg at det inneholder en video som viser instruksjoner. Disse instruksjonene er humoristiske, men samtidig tydelige. Jeg tror også denne er populær å vidreformidle for museumsansatte som er opptatt av sosiale medier til andre som kanskje ikke har en så klar formening av hva som bør være grunnleggende etikette.

3. 41 måter et museum kan bruke sosiale medier på
Dette innlegget er kun en lenke til  Colleen Dilenschneide sin blogg som lister opp 41 måter et museum kan bruke sosiale medier. Dette innlegget har blitt så populært, tror jeg, fordi den viser til en annen blogg som viser mange konkrete måter et museum kan bruke sosiale medier på. Dette har en så stor tiltrekning på de som arbeider med museer og sosiale medier fordi de ønsker å henge med på det nyeste som skjer. Dette er for å kunne henge med.

Det de tre innleggende har til felles er kunnskap: hvordan museer kan bli bedre på sosiale medier. Det jeg spør meg er: bør det finnes et eget museumsnettverk for nye, digitale eller sosiale medier?

Tester museumspill

I dag morges testet jeg ut et museumspill på nettsiden http://museumgam.es/. Spillet er laget som en del av en MSc prosjekt og dreier seg om temaet åpen tilgang eller open access rundt gjenstandsregisteringer i museene. Prosjektet er fortsatt under utvikling og målet er å ende opp med en plugin eller programvareutvidelse slik at det er mulig for det som omtales av "other people" til å lage deres egne museum metadata spill. Det er mulig å kontakte utvikleren på på twitter.

Spillet bærer preg av at det er under utvikling, men konseptet er på plass: hjelp museer med å fylle ut deres gjenstandsregisteringer og lær noe på veien. Du kan velge mellom to inngangsportaler til spillet: Donalds detective puzzle eller Doras lost data.

Donalds detective puzzle
"Hello, Holmes! Thank goodness you're here!"
Denne teksten møter meg sammen med instruksjoner. Jeg kan velge blant gjenstandene under for å hjelpe et navnløst bilde (Donald?) om å finne ut mer om denne. Jeg blir oppfordret til å lete på internett, i bøker og andre kilder hvor jeg kan få vite mer.

Jeg scroller nedover og velger tinnplate traktoren. Jeg får oppgittt en lenke til den registeringen som eiermuseet har lagt ut. Jeg skriver inn med egne ord hvem som har produsert gjenstand, når den er produsert og i hvilket tidsrom lignende gjenstander er produsert. Jeg fører på tittel på rapporten min og lenker til museumsnettsiden hvor jeg fant informasjonen. I tillegg fører jeg på egen informasjon om støpeteknikken bak gjenstanden er den samme som brukes for å lage det meste vi har rundt oss i dag. Jeg fører på tinnsoldatmaker Lars Atle Lauvås som kilde. Da jeg sendte inn rapporten fikk jeg beskjed om at jeg hadde tjent 250 poeng. Hurra, tenker jeg.

Så begynner jeg å undre. Hvordan visste siden at jeg hadde gitt den relevant informasjon. Var det noen nøkkelord den lette etter i teksten min for å godkjenne svaret? Jeg bestemmer meg for å prøve en gjenstand til. Denne gangen en tinnplate buss. Jeg skriver på test i alle felter og trykker på send. Jeg får nye 250 poeng og er nå oppe i 500. Jeg føler meg litt snurt som spiller. Poenget med å få mer poeng faller litt bort når man faktisk ikke trenger å gjøre noen innsats for å tjene disse. Grinding uten moro er ikke noe for meg som spiller.

Dora's lost data
"Hi, my name is Dora, and I'm a junior curator. It's my first day and I've made a big mistake - I accidentally deleted all the information we were going to add to our collections online. I need to re-label them, and quickly..."

Når jeg først leser teksten føler jeg umiddelbar sympati. Himmel, har hun slettet all informasjonen på sin første dag på jobben? Stakkars Dora! Så blir jeg litt irritert, hvorfor har ingen tatt back up? Så rotete det blir hvis man skal skrive på mange nye forslag til emneord. Ikke blir de i rett gramatisk for i forhold til Doras base heller.. Det er bare et spill for å selge inn hvorfor man skal sette på emneord på gjenstander tenker jeg og lurer på hvem som skal lese igjennom alle forslagene som sendes inn. Er det slik at jo flere emneord jo bedre?

Gjenstanden jeg får er XMM-Newton grazing mirror (flight spare). Dette har jeg ingen anelse hva er. Et sylinderformet speil? Jeg får trykke på lenka til museet. Hmm.. det er ingen lenke. Jaja, jeg kan google og se hva jeg får. Første treff er museets Flicr-side med denne informasjonen om gjenstanden:

This is one of 58 cylindrical mirrors that nest together in each of the three telescopes aboard the XMM-Newton spacecraft. Incoming X-rays skim the inside of each mirror and come to a focus at the telescope’s detector. The mirror array helps make XMM-Newton the most sensitive X-ray observatory ever launched. 

"Spacecraft, mirror, cylindrical, telescope, XMM-Newton, X-ray, detector" er mine forslag. Kanskje ikke så innovativt.

"Well done! You added 7 tags and you scored 35 points. I've added your object to your collection over on the right.

What a great start. Can you tag another?

Other people added these tags for the same object (the number of times is in brackets): mirror (1), gold (1), silver (1), tube (1), perspex (1), very shiny (1)


Konklusjon
Prosjektet er spennende, men har fortsatt en vei igjen å gå blant annet på å gjøre spillet intr. for brukeren. Jeg tenker at hvis man har en faglig formening om en gjenstand og ønsker å dele den er ikke et spill veien å gå. Ønsker man derimot at hvem som helst skal lære om gjenstandsregistering og om museers databaser bør man få opp spillfaktoren.

Gleder meg til å se hva som skjer videre!

Introduksjon til sosiale medier, facebook, blogg og twitter

Holder på å lage introkurs i sunn facebook-bruk for andre ansatte i Museumssenteret i Hordaland og kom over denne videoen:

Studenter utarbeidet strategi for MuHo-prosjekt

Studenter ved Universitetet i Bergen har utviklet en mulig strategi for MuHo-prosjektet: "Kunnskap og forteljing". Strategien publiseres på prosjektets blogg.

Studentene går på Nye medier ved institutt for Informasjon- og medievitenskap. Studiet presenteres slik av UiB:

Korleis presenterer ein audiovisuelt innhald på Internett? Korleis blir same innhaldet distribuert i ulike plattformer som TV, Internett og mobilteknologi? Korleis kan interaktive medier brukast til digital historieforteljing?

Internett og verdensveven har vakse fram som ein av dei viktigaste formidlingskanalane for nyheiter, samt offentleg og personleg kommunikasjon. Studiet av nye medier handlar om digitaliseringa av både produksjon og distribusjon av medieinnhald. I denne prosessen er det viktig med kompetanse både om tekniske løysingar og verktøy. Det er også viktig å vite korleis dette kan nyttast i journalistikken og når ein skal formidle ein bodskap.

I nye medier lærer ein om korleis ein kan analysere og designe digitale medier med spesiell vekt på Internett og web. Ein viktig del av dette er å kunne bruke webdesign, programmering og system for innhaldshandtering og utforme databaser. Ein annan sentral komponent i studiet er interaksjonsdesign som handlar om prinsippa for korleis ein kan designe interaksjon mellom menneske og maskiner.

Eyetrack undersøkelse

Den internasjonale museumskonferansen "Museum and the Web 2010 The internation conferance of cultural heritage on-line" tar opp nytten av eye-track undersøkelse. De introduserer det hele slik:

"Eye- and gaze-tracking has firmly established itself as a valuable tool for market and Web-design. However, until recently the technology was fairly exclusive and expensive. This paper will present current research on the topic, using economical, commercially available components (Web cams, open source software) for building applications that use eye- and gaze-tracking.  Implications for museums are far reaching and include: (a) improvement of Museum Web site designs, (b) development of specific museum Web-based applications that will be sensitive to users’ intentions and preferences, (c) collecting data for museum studies, and (d) enhancing ‘knowledge dissemination’ via Web-based applications."

Dette er noe vi har søkt etter hos ABM-utvikling i vårt prosjekt. (trykk her for hele søknaden)

Utdrag fra vår søknad:
Eyetrack-undersøkelse
"En ting som må vurderes er eksisterende eyetrack-undersøkelser. Eyetrackundersøkelser går ut på å se på nettsider gjennom leserenes øyne. Helt konkret så måler man øyets bevegelser på skjermer for å se hva mennesker ser på når de ser en nettside. Fordi denne dataen blir registert samtidig som studieobjektet bruker mus eller tastatur så kan man si hva som fungerer og ikke fungerer på nett. Altså vi kan lære
mer om brukeradferd og mulighet til å tilpasse innholdet vår gjennom sosiale medier. Tre undersøkelser som Dalen støtter seg til er Poynter institute, Nielsen Norman Groupe og Eyetools. Det understrekes at de fleste undersøkelsene som er foretatt er av amerikanske nettsider og at de skiller seg fra norske i at de har mindre bilder og mer tekst. Siden undersøkelsene viser at studieobjektene først går etter tekst og så
etter bilder må det vurderes om en norsk eyetrack-undersøkelse bør gjennomføres.Uansett kan disse undersøkelsene vise hva som skjer, vi må selv tolke hvordan vi kan
bli bedre."

Som vi peker på i søknaden her får vi kun en mengde data med informasjon og vi må tolke det. Derfør ønsker vi å lyse ut et matsterstipend som kan analysere dette.

Foto: Andre Charlands artikkel om eye tracking

Jeg er forelsket

Jeg synes effektiviseringer, skjemaer og tabeller er topp. Derfor vil jeg dele med dere to verktøy som ønsker å gripe til det fulle

Pirat pad
Pirat pad er et verktøy for å skrive på samme notat fra flere pcer samtidig. Veldig smart hvis på større konferanser og ønsker å dele notater eller hvis man arbeider ut en felles tekst. Planer, pressemeldinger eller andre ting.

Doodle
Doodle er et verktøy for å gjøre planlegging enklere. Alt fra å sette opp møter til å ta avgjørelser. Spesielt genialt når man har problemer for å få større grupper til å samle seg.