Fargetips

Vi har blitt tipset av redaksjonen i Kula Kula om en nettside som viser farger som passer sammen. På denne måten kan man designe flyers, nettsider og annet som er mer harmoniserte.

Ta en titt på Adobes fargevalgsider

I tillegg er det lurt å sjekke med Blindeforbundet. De har utmerkede retningslinjer på hvordan man bør ha det grafiske grensesnitt for svaksynte.

Vi har blitt tipset - hurra!

Lina Bjelland Myrvoll (@LinaBjelland) beskriver seg som Redaktør uten redaksjon. Skriver om kultur i vid forstand. Lar meg begeistre av musikk, kultur, forskning,litteratur, teknologi og ivrige mennesker. Antropolog.

Hun tipset meg om Dinside.no sine nyttige twittertips. Tusen takk! Jeg setter stor pris på slike tips - og jeg mener det er utrolig viktig for å overleve i en verden med sosiale medier. Se mer her!
tipset meg over twitter over denne nettsiden.

Hashtag - twitter

hashtag101 - En hashtag er en slags kanal som lagrer alle twittermeldinger under en fane. Det er grådig enkelt, man skriver bare # etterfulgt av det du måtte ønske uten mellomrom. F.eks: #museum #geitost #tvserie #detallerbestestemuseetjegnoengangharbesøkt

For mange "offisielle" hendelser bestemmes det påforhånd en hashtag. Under ABM-konferansen i høst ble det tvitret iherdig. En egen diskusjon om konferansens på twitter. Det hele startet med jeg jeg skrev under hashtaggen #abmutvikling fordi det ikke fantes en offisiell hashtag. Tilfeldigvis fulgte jeg med på en annen museumspersons tvitring under konferansen. Hun etterspurte en offisiell hashtag. Heldigvis ble hun fulgt med på av en av arrangørene og snart ble hashtaggen #abmno10 tatt i bruk.

Dessverre blir mange twittermeldinger fjernet etterhvert. Les mer om hvordan ta vare på twittermeldinger her!

Denne meldigen lå ute fra Universitetet i Tromsø tidligere i høst:
President, Vice Presidents, deans set out on a 10 day visit to the US. Follow them at #uitiusa or their blog.

Akkurat nå deltar jeg på The InterMedia Research Seminar - Designing Bridges. Structures for Learning Across Sites og lurer på hva er hashtaggen her..?

Hold orden på tvitringa med din egen avis!

Twittertim.es hjelper deg å holde oversikt over alle de du tvitrer over ved å lage din egen twitter-avis. Det samme kan du få på paper.li Eksempler på dette er Museum Medias (@museummedia): The Museum Media Daily og Dave Fleets (@davefleet) The social-media-a-list Daily

Facebookside skaper egasjement!

Astrup Fearnley Museum of Modern Art får mye skryt for deres satsning på sosiale medier. I dag vil jeg gjerne trekke frem et album de har på facebooksiden deres.

Her oppfordrer de publikum til å legge til deres private bilder som er tatt fra museet. De kommer også med denne beskjeden: "Feel free to leave your photo of your friends, yourself or simply of the museum or the exhibitions in this album. The museum will not use them for any other purpose."

Albumet har ligget ute i en måned, men det er fortsatt bare et bilde der. Kanskje de bør gjøre noe med markedsføringen fremover. Vi ønsker de lykke til med et utrolig bra tiltak, men kanskje bør de minne publikum på at alle bilder som legges ut på facebook har facebook tonnevis av rettigheter på?

10 twittertips, omskrevet to ganger til notat til seg selv

Marius Eriksen, Sermo Consulting, kommer med 10 twittertips. Disse baserer han på  Drew Benvies bloggpost. Her er mine omskrivinger:

Bruk Research/forskning av kanalene i  sosiale medier for å finne intr. museer/personer/firmaer til å finne akkurat det du er intr. i. Her gjelder det å drive Nettverksbygging. Bygg nettverk etter  Do ut des-prinsippet.  Markedsføring/salg kan fort ende i spam så det er viktig å utarbeide en stragegi for å finne balansen. Lagarbeid/teamwork. Forslaget fra Eriksen er: ""Inviter hele teamet, avdeling eller firmaet ditt til twitter, bruk det aktivt og se hvordan det endrer måten dere kommuniserer på. Det er vesentlig mer sosialt enn epost, og det forenkler en god del da man må holde seg til korte direkte eller åpne meldinger." Her bør vi gjøre en jobb på interne retningslinjer ala NetCom for å finne den balansen vi ønsker. Nyhetsformidling er viktig for museer, men man må huske på at twitter og andre sosiale medier er et medium for dialog ikke monolog. Vi må få folk til å forstå at vi ikke er kunnskapsborgenmonolog, men refleksjons-institutisjonens dialog-sentral. Utprøving/testing. Twitter og andre sosiale medier utvikler seg i takt med brukerene, derfor trenger vi å være tilstede for å være med å forme utviklingen akkurat som vi ville ha sett etter en hage. Søkemotoroptimalisering. Google llegger på topp de stedene med mest lenker, derfor er twitter en å god kilde fordi folk legger igjen vanvittige mengder lenker. En relevant twitterkonto for google er den som deler mest lenker. Krisehåndtering er viktig og det viktig å ha noen retninglinjer på hvordan man opererer på sosiale medier i krise. Tipse journalister om nyhetssaker. Fordi mange journalister er på twitter er dette en unik måte å komme i de i møte på. Rekruttering av referansegrupper er det om er hot innenfor museumssektoren for tiden. Kanskje vi kan øke rekruteringen ved bruk av sosiale medier?

41 måter et museum kan bruke sosiale medier

Colleen Dilenschneide lister opp 41 måter et museum kan bruke sosiale medier på bloggen "Know your own bone...:

Anbefales å ta en nærmere kikk på. Det skal iallefall jeg!

Do ut des

Jeg gir for at du skal gi. Prinsippet gaveutveksling eller resiprositet er ganske greit. En part gjøre noe for en annen part og det forventes at man skal gjøre noe lignende igjen. Resiprositet er et eldgammelt prinsipp som har blitt brukt og gjenbrukt. Alt fra antikkens herskere til fjortiser som utveksler såpegaver til jul. Jeg  mener prinsippet også gjelder i sosiale medier.

Tidligere i år, i et innlegg på bloggen Sosiale og mobile teknologier i ABM-sektoren under fanen Tilgjengliggjøring og formidling argumenterte jeg at blogg-konseptet fungerer under prinsippet "do ut des" og at dialogen mellom bloggeren og andre bloggere må opprettholdes - man må lese og kommentere andres innlegg for å selv bli lest og kommentert. Det samme gjelder på formidlingsfronten av museer generelt i sosiale medier. For at museer skal være vellykkede i sosiale medier må museene følges, leses og kommenteres. Hvordan skal man få til dette?

Jill Walker Rettberg presenterer nettverkteorien til Mark Granovetter i boken Blogging. Hans fokus er hvordan ideer og informajon spres gjennom svake bindeledd i ditt sosiale nettverk. Eksemplet går som følger:

 Du kjenner person B veldig godt. Person B kjenner person C veldig godt. Sjansen for at du og person C kjenner hverandre veldig godt er ganske store. Sjansene er også store for at dere sitter med mye av den samme kunnskapen når det gjelder jobbmuligheter, artige museer å besøke og hvilke middagsretter som er best på søndager. Person D, derimot kjenner du ikke så godt og når dere møtes så får du ny informasjon fra vedkommende: det lyses ut en jobb her, Norsk trikotasjemuseum setter opp et utrolig bra skuespill og den nydligste retten til søndager er..

Når sosiale medier gir deg flere fjerne realsjoner
Sjansen for å få ny informasjon fra bekjente er større enn å få den fra gode venner: fjerne relasjoner gir større utbytte eller nære relasjoner. Det er her sosiale medier kommer inn. Mange av bloggpostene er er inspirert av informasjon fra andre bloggposter, lenker delt via "bekjente på twitter og facebook". I følge VG klarer ikke hjernen å forholde seg til flere enn 150 venner, selv om du kanskje har 500 på facebook. Det å pleie vennskapsrelasjoner er for krevende. Men trenger man å være venner med vennene på facebook?  På twitter eller i denne bloggen er det "følgere" eller "followers", mens LinkedIn kalles vennene for "kontakter" som du selv klassifiserer som venner, kollegaer osv. Disse begrepene er kanskje enklere å forstå for nordmenn. Du trenger ikke å ha et nært vennskap med alle du har relasjoner til i sosiale medier. Et poeng med sosiale medier er å utveksle informasjon og denne informasjonen reiser enklest gjennom fjerne realsjoner. EKS:

Stripshow 1850 ble vist på ABM-konferansen 2010 som en del av åpningen. Kort tid etter hadde en av mine kolleger postet linken på facebook. Jeg ser den ganske umiddelbart og legger den ut her på bloggen. I tillegg så poster jeg et twitterinnlegg 14. oktober rettet mot museet som har lagt ut bloggen. Jeg får svaret: "Zeeuws Museum @maritkamu bedankt voor de link!"

Hva skjer?
Via en fjern relasjon, ABM, får min kollega og jeg se videoen og kort tid etter legger vi den begge ut slik at de som følger med på oss kan få se samme video. Jeg viser til Zeeuwz Museum at vi viser til videoen deres og de takker. Zeeuwz Museum legger begynner å følge meg. Hva vil skje videre? Neste gang så vil kanskje de dele en av våre videoer?

Grunnleggende etikette

Mange mener at grunnleggende etikette er selvsagt i bruk av sosiale medier, iallefall de som kombineres med jobb. Her kommer en liten snutt som setter fokus på facebooketikette.

Knut Melværs introduksjon til Web 1-2-3

På ABM-konferansen denne uken ble det holdt flere innlegg som dreide seg rundt konseptene Web 2.0 og 3.0. Terminologien satt løst og ledig hos foredragsholderne, men det var ikke alle i publikum som følte seg like høy i hatten da utsagn som "API - det går jeg ikke nærmere inn på, for det vet jo alle hva er".

Derfor har jeg kontaktet Knut Melvær, religionsviter som også jobber med web. Han forklarer Web 1.0, 2.0 og 3.0 akkurat for deg!


Web 1.0, 2.0 og 3.0
Ofte deler man utviklingen av verdensveven i tre: Web 1.0, 2.0 og 3.0. Definisjonene på disse varierer, men ofte er det knyttet til forskjellige aspekter ved hvordan innhold (dvs. tekst, bilder, lyd og video) publiseres, samt de forskjellige relasjonene opphavspersoner og brukere kan ha til innholdet.

"Web 1.0" omtaler det som preget verdensveven i det første tiåret det var tilgjengelig for en større folkemasse. Det var stort sett statiske nettsider hvor innhold ble publisert og konsumert på lik linje som med aviser, bøker eller magasiner. Ulikt fra de trykte mediene var barrieren for å publisere noe ikke låg hos redaktører eller forlag, men hvorvidt man hadde tilgang på en server man kunne legge innholdet på.

"Web 2.0" er først og fremst et "buzz-word" som brukes uten å nødvendigvis reflektere noe meningsfult (akkurat som "synergi" og "task-management" i business-verden). MEN, ideen er at man definerer en plass hvor brukere selv fyller inn innholdet. Wikipedia er prototypisk her. Du flytter (noe av) kontrollen over innholdet til de som til syvende og sist ender opp med å bruke den. Når det er sagt, når bedrifter ønsker å 'web2.0ifisere' nett-tilværelsen sin, betyr det veldig sjelden at de gir mer kontrol over sitt innhold til brukere, men heller at de begynner å benytte andre web2.0 tjenester (som twitter, facebook, google docs osv) til å markedsføre produkter og tjenester, samt få en mer intim kontakt med sine kunder.

"Web 3.0" har strengt talt ikke kommet enda, og folk som har peiling mener at dette vil være introduksjonen av det de kaller "semantisk web". Dette er stadiet der webapplikasjoner (f.eks Google) er i stand til å "forstå" mening i setninger osv. I dag bruker den bare avanserte algoritmer som finner ut hva du sannsynligvis leter etter basert på tilstedeværelse av ord i ditt søk, og tilsvarende ord på en webside. Et semantisk søk vil derimot prøve finne meningsinnholdet i hva enn du leter etter. (F.eks du søker på 'religion', og den finner en side om Falun Gong i Kina selv om ordet 'religion' ikke har blitt nevnt noen plass på den siden). Spennende, ikke sant?!

Legg merke til at selv om 1.0, 2.0 & 3.0 representerer utviklingsstadier, er det ikke nødvendigvis slik at 2.0 er bedre enn 1.0. Forskjellig type innhold kan passe mer og mindre i forskjellige typer formidlingskontekster.

Lonely planet Oslo

I helga tester jeg ut Lonely planet Oslo-iPhone-applikasjon for å bli kjent med Oslo. Dette er noe prosjektet "Kunnskap og forteljing" ønsker å satse på i formidlingen av teknikk og industri og Bergen . Kanskje vi kan dra litt lærdom av Lonley planet?

2,2 milioner nordmenn Facebook - Tidsbruk eller verdiskapning?

Henriette Hedløv, ekspert på digital merkevarebygging og kommunikasjon i sosiale medier og leder Dataforenings faggruppe på felt, er sosialemeider en forlengelse av oss selv. Det som legges ut på nettet fanges rask opp av søkemotorer og bidrar til spredning av informasjon. (Aftenposten 23.04.10: «Mangler retningslinjer for Facebook»)
Margareth Husebø advarer bedrifter mot å tenke at sosiale medier ikke angår i virksomheten. Hun mener at lojalitetsplikten vil stå sterkere hvis man har retningslinjer. Man støtter opp om og ivaretar arbeidsgivers interesser. Hun mener at man bør ha retningslinjer fordi: Det skjerper bevisstheten rundt bruken av sosiale medier som arbeidstaker og privatperson. Det synliggjør lojalitetsplikten til arbeidstaker og det minsker risikoen for uheldig omtale og omdømmetap.

Retningslinjer for bruk - effektivitet tilfordel for tap av tid
* Hvem skal representere virksomheten i sosiale medier?
* Direkte henvendelser – hvordan forholde seg til dette?
* Taushetsbelagt informasjon?
* Konsekvensen av å gi uriktig/uheldig informasjon?
* Hva med klager, kritikk, feilaktige påstander om virksomheten?
* Hvis man skal si noe om arbeidsgiver, bør dette gjøres med fullt navn?
* Om varsling om kritikkverdige forold først må gjøres internt?
* Bruk av e-post som tilhører arbeidsgiver?

Kanskje se til andre bransjer for å få tips til bruk av sosiale medier?

NetCom har laget retningslinjer for sine ansatte. Dette er noe vi bør ta til etterretning i museene:

Sosiale Retningslinjer For NetCom

View more presentations from oyvindvederhus.