Artig på en fredag

Kom over disse tegneseriene da jeg leste et innlegg på forskning.no om tegneserier som medium for phd-avhandling.

Stripene er laget av Marcin Ponomarew.

Slik kan vel noen og en hver føle det av og til..?

En til mange, mange til en!

Det er ikke et poeng å bruke sosiale medier kun for å bruke det. Det er et middel for det som sies, skrives eller vises, men for å vite hva slags informasjon som kan, bør eller skal gå igjennom disse kanalene kan vi se litt mer på strukturen først. Sosiale medier er forskjellige medium for sosial interagering. Altså et sted på verdensveven hvor forskjellige folk møtes for samtale eller deler informasjon. I samtalen deles meningsytringer, dokumenter, videoer, lyd osv. Denne samtalen kan være av privat, offentlig karakter eller noe midt i mellom.

Hvem deler til hvem?
Samtalene kan foregå i forskjellige format. På nettsider (ikke sosiale medier) har det vært tradisjonelt at 1>∞, en til mange. En person (eller et begrenset antall personer) har lagt ut informasjon så mange kan lese det. En eksempel vi kan bruke her er de hjemmesidene hvor bedrifter, organisasjoner eller andre ut ut informasjon og hvor brukerene var lesere og leste innholdet.

Med sosiale medier får vi en mer brukerstyrt hverdag hvor samtalene går begge veier og blir spredd av flere. En person eller organisasjon deler informasjon til en bruker, som responderer og gjør det samme tilbake, 1:1.  Eller man kan ha 1:∞ hvor en legger ut og mange responderer. Et eksempel er de nye museumsnettsidene eller museumsbloggene hvor brukerne kan komme og kommentere de forskjellige innleggene. Til slutt har man steder hvor ∞:∞ gjelder. Dette er steder hvor mange legger ut informasjon og mange svarer på dette. Wikipedia er et godt eksempel her.

Eyetrack undersøkelse

Den internasjonale museumskonferansen "Museum and the Web 2010 The internation conferance of cultural heritage on-line" tar opp nytten av eye-track undersøkelse. De introduserer det hele slik:

"Eye- and gaze-tracking has firmly established itself as a valuable tool for market and Web-design. However, until recently the technology was fairly exclusive and expensive. This paper will present current research on the topic, using economical, commercially available components (Web cams, open source software) for building applications that use eye- and gaze-tracking.  Implications for museums are far reaching and include: (a) improvement of Museum Web site designs, (b) development of specific museum Web-based applications that will be sensitive to users’ intentions and preferences, (c) collecting data for museum studies, and (d) enhancing ‘knowledge dissemination’ via Web-based applications."

Dette er noe vi har søkt etter hos ABM-utvikling i vårt prosjekt. (trykk her for hele søknaden)

Utdrag fra vår søknad:
Eyetrack-undersøkelse
"En ting som må vurderes er eksisterende eyetrack-undersøkelser. Eyetrackundersøkelser går ut på å se på nettsider gjennom leserenes øyne. Helt konkret så måler man øyets bevegelser på skjermer for å se hva mennesker ser på når de ser en nettside. Fordi denne dataen blir registert samtidig som studieobjektet bruker mus eller tastatur så kan man si hva som fungerer og ikke fungerer på nett. Altså vi kan lære
mer om brukeradferd og mulighet til å tilpasse innholdet vår gjennom sosiale medier. Tre undersøkelser som Dalen støtter seg til er Poynter institute, Nielsen Norman Groupe og Eyetools. Det understrekes at de fleste undersøkelsene som er foretatt er av amerikanske nettsider og at de skiller seg fra norske i at de har mindre bilder og mer tekst. Siden undersøkelsene viser at studieobjektene først går etter tekst og så
etter bilder må det vurderes om en norsk eyetrack-undersøkelse bør gjennomføres.Uansett kan disse undersøkelsene vise hva som skjer, vi må selv tolke hvordan vi kan
bli bedre."

Som vi peker på i søknaden her får vi kun en mengde data med informasjon og vi må tolke det. Derfør ønsker vi å lyse ut et matsterstipend som kan analysere dette.

Foto: Andre Charlands artikkel om eye tracking