“Hearing Patient Voices: Transforming Healthcare through Digital Storytelling”

By Director Pip Hardy, The Pilgrim Projects
Aksleipios og Hippocrates
Hippokrates metode: logikk og ressonering
Askelios metode: Drømmesyn med råd som skrives ned. Les mer om Askepious hjelpere her av Aina Sogn.

Bridging the gap

Francis Peabodys konsept "The care of the patient" er viktig. Hardy sier at det viktig at det er reflektere på opplevelsene. Poenget er å lage digitale fortellinger for å kunne bygge bro mellom den medisinske lære og

Hardy viste oss en video laget av en en turnuslege som hadde det vanskelig i overgangen med å øve på en lateksdukke og en gammel dame. Død og sykdom er ofte tabu og siden ønsker at  syke, pårørende og profesjonelle skal lage slike digitale fortellinger. Dette er modellen du bruker når de ser på digitale fortellinger.

Modell for refleksjon:
Hvorr effektiv var den? Hvordan fungerer affeksjon? Hvordan påvirker dette hvordan du reflekterer?

Etikk
Prosjektet har møtt motstand, men har nå fått flere priser og mer støtte. Det finnes en del etiske utfordringer. Her har de sammarbeidet med pasienter for å utarbeide etiske retningslinjer. De som skal lage digitale fortellinger  blir presentert om prosjektets intensjoner og skriver under på en avtale. Denne avtalen sier at copyright ligger hos prosjektet, men at det er de som lager som bestemmer innholdet. Før fortellingene blir publisert så sjekkes de digitale fortellingene at rettigheter til bilder og musikk stemmer. Når filmene er publiseret kan de ikke forandres.

Denne videoen fikk et sykehus til å forandre hvordan de forandret synet fra pasienter til mennesker: http://www.patientvoices.org.uk/flv/0110pv384.htm

Hvem historie trenger en drage
Det må være et problem, en drage.

En sykepleiers jobbstart: http://www.patientvoices.org.uk/flv/0367pv384.htm

Folk setter pris på autensiteten og emosjonelle makt og de får folk til å reflektere og reevaluere.

Brian Clarck, Storyteller: "A problem shared is a problem halfed". Hvordan kommunisere bedre mellom helsearbeidere og pasienter.


Flere innlegg fra konferansen her.

Hvem deler hva til hvem?

Før vi ser på hvem som deler hva til hvem så er det lurt å avgjøre hva skal deles?
La oss se på den informasjonen du sitter med. Hva er det? Første steg er skal du dele informasjonen? Andre steg er med hvem skal du dele den informasjonen? Tredje steg er hvilket medium passer best for akkurat dette? Et nøkkelord her er spam eller søppelpost: "Søppelpost brukes som betegnelse på uønsket reklame og annen masseutsendt informasjon som ikke er godkjent av mottakeren." I videoen under ser du et twittereksempel på spam, men du kan lett bytte ut twitter med e-post, facebook og andre informasjonskanalaler.





Spam kommer i postkassa hjemme med uønsket reklame, det er folk som trykker "svar alle" i informasjon-e-poster, det er de som inviterer alle de kjenner med på arrangementer de ikke har noe ønske om å være med på.


Spam skaper mye irritasjon for mange så slutt å spam i dag du også! Tenk over hvem som trenger den informasjonen du deler.

Nettvett er vett du bruker på nett

Under etiketten nettvett på denne bloggen finner du innlegg som har med etikk, moral, do's and don't's på nettet. Velg ut ett innlegg og svar på følgene.

1) Innholdsmessig, var det det mest essensielle?
2) Måten det er fremstilt på, tekst, bilde, video osv, er det hensiktsmessig?

Nettvett!

Norges mest leste blogg - VOE - legges ned. Hvorfor? For de av dere som ikke vet hvem eller hva Voe er så er det ei nå 15 år gammel jente som blogger om sitt liv og levende . Hun skrev på den mest leste bloggen i Norge og har tjent tusenvis av kronasjer. Hun har forelest rundt om i landet om hvordan man kan bli en suksessfull blogger. I sitt siste innlegg skriver hun:

Å være på 1. plass bærer med seg mange goder. Men det bærer også med seg en stor og tung sekk med negative ting, som akkurat nå er altfor tung for meg å bære. Jeg har blitt sliten, rett og slett!

Det er ikke bare Voe som har blitt utsatt for nettmobbing. TV2 rapporterer om jeg jente som tok livet sitt etter nettmobbing. NRK forteller om ei 10 år gammel jente i Norge som fortsatt mobbes etter at bloggen hennes er fjernet. Informasjonen hun har lagt ut er nemlig kopiert og ligger ute på steder hvor hun ikke har kontroll. Etter et intervju med Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet, står NRK igjen med dette sitatet:

både barn og foreldre må lære seg hva som er godt nettvett og høflighet på nettet. For mange blir sjikanert og mobbet gjennom blogger og andre digitale medier.

På Liv Ingers blogg referes det:

prosjektleder i slettmeg.no, Lars-Henrik Paarup Michelsen til Moss Avis. [...]Foreldre glemmer at også barna har rett på personvern. Selv om foreldrene har myndighet til å legge ut bilder og informasjon om barna sine på nett, betyr ikke det at de ukritisk bør legge ut bilder fra familiebesøk, skoleavslutning eller julefeiring. Er man i tvil om bildet hører hjemme på nettet eller ikke, bør tvilen komme barnets personvern til gode.

Hva kan vi lære av dette i museumsverden? Vi må beskytte tredjeperson som vi arbeider med. I dag har jeg et møte ang offentliggjøring av en samling på nett og dette er noe som må diskuteres i forhold til det prosjektet.

Det er ikke kun tredjepart som må beskyttes når man skriver på nett. Man må også beskytte seg selv. Vær klar over det du skriver. Fra skolen har vi jo lært at humorsjangeren er vanskelig å beherske og at det ikke alltid går klart frem av en tekst om det er sarkasme eller ironi. Når en tekst er publisert på nett så er det ikke så lett for en leser å se om det er en sleivete bemerkning eller en påstand som skal vektlegges tyngde.

Aftenposten skrev i går om en mann som fikk sparken av Volvo etter en bemerkning på facebook. "En dag til på dette galehuset" skrev han og fulgte senere opp med "ikke er noe galt med Volvo. Er bare ikke så sugen på å jobbe akkurat nå". Ganske illojalt, eller hva? Kunne du ha skrevet noe slikt om din arbeidsplass? Hvordan tolker du det han skrev? Slike små tekster som legges ut på internett blir ofte kontekstløse. Den tidligere Volvo-mannen hadde en alvorlig syk mor som døde rett etter innlegget. Det var kanskje derfor han helst ville vært andre steder enn på jobb og var frustert?

Jill Walker Rettberg skriver i boken Blogging, omtalt her, om en lærer som fikk sparken etter mistanker om pedofili. Kilden til mistanke var facebook. Læreren var ikke pedofil, men elevene som hadde sett hennes facebookprofil trodde det etter at de så bilde av en lettkledd kvinne/jente i skoleuniform på hennes side. Det var ikke læreren som hadde lagt ut bilde, men en kamerat av læreren. Det hele spilte på en intern spøk.

For det første bør man være klar over er at det man skriver kan i teorien leses av alle i hele verden med mindre det finnes noen helt klare begrensninger. Det andre man må tenke over er at konteksten til det du skriver ikke alltid er like klart for en utenforstående. I forhold til en arbeidsplass bør man tenke ekstra igjennom dette. Tidligere har jeg hatt en post om NetComs retningslinjer som tar for seg dette.

Denne bloggen skriver om sosiale mediers rolle i arbeidslivet.

Tidligere har jeg lagt ut en humorvideo som viser Do'a and don't's under labelen nettvett.

Her har jeg tidligere skrevet om nettvett.

Kunnskap og forteljings blogg - ein tidstyv?

Tikk..
Kunnskap og forteljing er eit prosjekt under felleskonservatortenesta på Museumssenteret i Hordaland. Prosjektet starta som eit dokumentasjonsprosjekt, men har utvikla seg til å omhandle forsking og formidling også.
..takk..
Dei tilsette i prosjektet har oppretta ein researchblogg eller ein prosjektblogg for å dokumentere sitt eige arbeid. Dette er naudsynt for å ikkje bere fokusere på resultatet, men også på prosessen. Er ein prosjektblogg i museer  eit nødvendig demokratisk tiltak, eller tidstyveri?
..tikk..
Aftenposten setjer fokus på  tidstyver som brukar unødig tid. Nokon stader må kvinner bruke raude armband for å markere hyppige toalettbesøk ved menstrasjon, andre stader må man stemple seg inn og ut slik at leigarene kan overvåka.
..takk..
Tid er penger! Er vi inne i en ny æra med tidsstudier? Kan bedrifter la sine tilsette bruke tid på sosiale medier?  Kva for oppgaver kan skyves til side for det?

Tikk, tikk, tikk, tikk, tikk.. Kan du forestille deg at noen står bak deg en hel dag med stoppeklokka? Enten du vasker gulvet, skriver brev eller maler, så står det noen bak deg og tar tiden på hver eneste ting? Mange industriarbeidere i etterkrigstiden har erfart akkurat dette. Her er en skildring av tidsstudier fra Ytre Arna 

Slik blir ein digital fortelljing om tidsstudier fra Ytre Arna fremstilt av Christine Ellefsen ved Museumssenteret i Hordaland. 

Do ut des

Jeg gir for at du skal gi. Prinsippet gaveutveksling eller resiprositet er ganske greit. En part gjøre noe for en annen part og det forventes at man skal gjøre noe lignende igjen. Resiprositet er et eldgammelt prinsipp som har blitt brukt og gjenbrukt. Alt fra antikkens herskere til fjortiser som utveksler såpegaver til jul. Jeg  mener prinsippet også gjelder i sosiale medier.

Tidligere i år, i et innlegg på bloggen Sosiale og mobile teknologier i ABM-sektoren under fanen Tilgjengliggjøring og formidling argumenterte jeg at blogg-konseptet fungerer under prinsippet "do ut des" og at dialogen mellom bloggeren og andre bloggere må opprettholdes - man må lese og kommentere andres innlegg for å selv bli lest og kommentert. Det samme gjelder på formidlingsfronten av museer generelt i sosiale medier. For at museer skal være vellykkede i sosiale medier må museene følges, leses og kommenteres. Hvordan skal man få til dette?

Jill Walker Rettberg presenterer nettverkteorien til Mark Granovetter i boken Blogging. Hans fokus er hvordan ideer og informajon spres gjennom svake bindeledd i ditt sosiale nettverk. Eksemplet går som følger:

 Du kjenner person B veldig godt. Person B kjenner person C veldig godt. Sjansen for at du og person C kjenner hverandre veldig godt er ganske store. Sjansene er også store for at dere sitter med mye av den samme kunnskapen når det gjelder jobbmuligheter, artige museer å besøke og hvilke middagsretter som er best på søndager. Person D, derimot kjenner du ikke så godt og når dere møtes så får du ny informasjon fra vedkommende: det lyses ut en jobb her, Norsk trikotasjemuseum setter opp et utrolig bra skuespill og den nydligste retten til søndager er..

Når sosiale medier gir deg flere fjerne realsjoner
Sjansen for å få ny informasjon fra bekjente er større enn å få den fra gode venner: fjerne relasjoner gir større utbytte eller nære relasjoner. Det er her sosiale medier kommer inn. Mange av bloggpostene er er inspirert av informasjon fra andre bloggposter, lenker delt via "bekjente på twitter og facebook". I følge VG klarer ikke hjernen å forholde seg til flere enn 150 venner, selv om du kanskje har 500 på facebook. Det å pleie vennskapsrelasjoner er for krevende. Men trenger man å være venner med vennene på facebook?  På twitter eller i denne bloggen er det "følgere" eller "followers", mens LinkedIn kalles vennene for "kontakter" som du selv klassifiserer som venner, kollegaer osv. Disse begrepene er kanskje enklere å forstå for nordmenn. Du trenger ikke å ha et nært vennskap med alle du har relasjoner til i sosiale medier. Et poeng med sosiale medier er å utveksle informasjon og denne informasjonen reiser enklest gjennom fjerne realsjoner. EKS:

Stripshow 1850 ble vist på ABM-konferansen 2010 som en del av åpningen. Kort tid etter hadde en av mine kolleger postet linken på facebook. Jeg ser den ganske umiddelbart og legger den ut her på bloggen. I tillegg så poster jeg et twitterinnlegg 14. oktober rettet mot museet som har lagt ut bloggen. Jeg får svaret: "Zeeuws Museum @maritkamu bedankt voor de link!"

Hva skjer?
Via en fjern relasjon, ABM, får min kollega og jeg se videoen og kort tid etter legger vi den begge ut slik at de som følger med på oss kan få se samme video. Jeg viser til Zeeuwz Museum at vi viser til videoen deres og de takker. Zeeuwz Museum legger begynner å følge meg. Hva vil skje videre? Neste gang så vil kanskje de dele en av våre videoer?

Grunnleggende etikette

Mange mener at grunnleggende etikette er selvsagt i bruk av sosiale medier, iallefall de som kombineres med jobb. Her kommer en liten snutt som setter fokus på facebooketikette.

2,2 milioner nordmenn Facebook - Tidsbruk eller verdiskapning?

Henriette Hedløv, ekspert på digital merkevarebygging og kommunikasjon i sosiale medier og leder Dataforenings faggruppe på felt, er sosialemeider en forlengelse av oss selv. Det som legges ut på nettet fanges rask opp av søkemotorer og bidrar til spredning av informasjon. (Aftenposten 23.04.10: «Mangler retningslinjer for Facebook»)
Margareth Husebø advarer bedrifter mot å tenke at sosiale medier ikke angår i virksomheten. Hun mener at lojalitetsplikten vil stå sterkere hvis man har retningslinjer. Man støtter opp om og ivaretar arbeidsgivers interesser. Hun mener at man bør ha retningslinjer fordi: Det skjerper bevisstheten rundt bruken av sosiale medier som arbeidstaker og privatperson. Det synliggjør lojalitetsplikten til arbeidstaker og det minsker risikoen for uheldig omtale og omdømmetap.

Retningslinjer for bruk - effektivitet tilfordel for tap av tid
* Hvem skal representere virksomheten i sosiale medier?
* Direkte henvendelser – hvordan forholde seg til dette?
* Taushetsbelagt informasjon?
* Konsekvensen av å gi uriktig/uheldig informasjon?
* Hva med klager, kritikk, feilaktige påstander om virksomheten?
* Hvis man skal si noe om arbeidsgiver, bør dette gjøres med fullt navn?
* Om varsling om kritikkverdige forold først må gjøres internt?
* Bruk av e-post som tilhører arbeidsgiver?

Kanskje se til andre bransjer for å få tips til bruk av sosiale medier?

NetCom har laget retningslinjer for sine ansatte. Dette er noe vi bør ta til etterretning i museene:

Sosiale Retningslinjer For NetCom

View more presentations from oyvindvederhus.