I går skrev jeg et innlegg om makten som ligger i å kunne skrive, produsere og publisere sin egen fortelling. En lettbent, liten gladsak om demokrati og underkommuniserte, digitale fortellinger ved Museumssenteret i Hordaland. I morges kunne en lese at Maria Amelie ble arrestert utenfor Nansenskolen på Lillehammer. Plutselig ble gladprosjektet litt mer virkelig, og gårsdagens preppy optimisme føles litt malplassert.
Maria Amelie (25) har bodd ulovlig i Norge siden hun var 16 år, da flyktet hun og foreldrene hennes fra Kaukasus. Akkurat nå sitter hun på Trandum utlendingsinternat. Hun venter på å bli fremstilt for varetektsfengsling, for så å bli deportert ut fra Norge.
I høst gav hun ut en bok, "Ulovlig Norsk" het den. Det var fortellingen om hennes opplevelse av å være papirløs i Norge. Her tør hun å la folk bli kjent med seg og hun er en god formidler.
Maria Amelie er ikke den første papirløse som blir arrestert og kastet ut, det skjer hele tiden. Men ikke under slike protester. Hun kunne valgt å ikke dele fortellingen sin. Det hadde kanskje vært det tryggeste. Men kl. 14.32 var det 26024 støttemedlemmer i facebookgruppa "Sett Maria Amelie fri" og mye tyder på at et stort antall nordmenn skal demonstrere i ettermiddag. Det sier litt om fortellingens makt. Ved å dele sin fortelling har hun skapt noe som (i allefall akkurat nå) kan minne om en kollektiv empati for henne, og hun representerer en gruppe mennesker som ikke er bortskjemt på denslags.
Det er fristende å skrive side opp og side ned om den grufulle symbolikken i at pågripelsen fant sted utenfor Nansenskolen eller at hun ble kåret til "Årets nordmann". Eller at hun har mastergrader både her og der, er en aktiv frivillig aktør i musikkmiljøet eller kanskje komme med noen velplasserte spådommer om hvordan visse politiske partier i Norge vil forholde seg til dette fremover. Men det får vi overlate til klokere hoder og skarpere penner.
Vi prøver vel egentig å si at deportasjonen av Maria Amelie er en tankevekker for oss som jobber med digitale fortellinger på Museumssenteret i Hordaland. Vi har jobbet med asylsøkerproblematikk i forbindelse med utstillinga "Bak Stereotypien" som stod i Bergen Rådhus under Internasjonal Uke i høst. Vi har hele tiden hatt som mål å vise frem individet bak de vanskelige begrepene og Maria Amelie har klart dette bedre enn noen annen. Det inspirerer oss til å jobbe videre med disse fortellingene. Vi skal ha en workshop i digitale fortellinger på Arna Mottak i februar, og da skal vi prøve å gjøre de vanskelige ordene rundt asyl, litt mere menneskelige. Det handler vel egentlig mye om ytringsfrihet.
