Siste time-rapport: Workshop med Seed Lynn og Christine H. Ellefsen

Vi er nå inne i siste time før deadline og presentasjon. Woho! Vi har tenkt, snakket, pustet, spist og laget digitale fortellinger! Alle jobber konsentert. Ord staves høyt. Spåka går på en blanding av arabisk, engelsk og norsk. Alle virker gira i det Christine trekker frem en pose fox.

Det er på tide med et lite tilbakeblikk.

Dag 1:
Seed tar oss med på en road call type shaboya for å få opp stemningen før vi alle tester ut hverandres fordommer med løgn og sannhet. Alle sier tre setninger om seg selv hvor kun en er sann. Alle skal tippe.

Tekstene skrives og alle virker konsentert. Under tilbakemeldingsfasen er det mange sterke historier som kommer frem og en del tårer blir felt.

Dag 2:
Under dagens check in jammer vi. Åshild S. F. Thorsen drar frem all verdens musikk, guitarer, kalibaer, instrumenter jeg ikke aner hva heter. Seed trylla frem instrumenter av søplekasser, radiatorer, brekte linjaler, hefter og nøkkelknipper.


Musikk: workshop-gruppa. Foto og redigering: Åshild S. F. Thorsen
Vi finpusser på historiene våre før vi går ut i samlet flokk for å ta bilder. Små og store perler finnes frem. Nesten alle stemmene tas opp og bilder finnes frem. Når energinivået er på vei ned ankommer pizzaen og alle får litt ekstra for de siste timene.

Dag 3: Siste innspurt er i gang. Movie maker, Final cut, iMovie og Creaza brukes. Klokka tikker. Tiden går. Alle hjelper hverandre. Rettigheter på hvilke bilder og musikk som kan brukes gjentas og forstås. Folk jobber hardt og stemningen er på topp. 45 minutter til deadline og premiere!

Listen deeply -Tell stories!

På Museumssenteret i Hordaland har vi jobbet med prosjektet "En ny arbeidsdag -digitalt fortalt" i to år nå. (med god støtte, både mental og økonomisk fra ABM (R.I.P) nå Norsk Kulturråd) Tredje og siste periode er fullfinansiert og vi har så mye ambisjoner at det er til å spy av.

Vi jobber hele tiden med mål om å bruke digitale fortellinger til å styrke museumssenterets samfunnsrolle gjennom å legge til rette for folkets fortellinger, og gjerne de som er underkommuniserte. Vi har holdt workshops for skoler, museumsfolk, industriarbeidere, bønder, på asylmottak, for utvekslingstudenter, afghansk ungdomsforening blant annet. På denne måten prøver vi legge til rette for andre fortellinger enn de som museene vanligvis formidler, både gjennom utstillinger og på nett. Jeg (Christine Haugsten Ellefsen) har jobbet som prosjektleder for Digitalt Fortalt-prosjektet ved MuHo i to perioder nå, og tillater meg å gi en liten historisk bakgrunn til hele sjangeren:

Det hele startet tidlig på 90-tallet, da en gruppe kunstnere og pedagoger møttes i San Francisco for å diskutere hvilke muligheter som lå i de nye digitale verktøyene i forhold til formidling av personlige narrativ. Makten til å fortelle sin eller andres historie burde ikke være forbeholdt de med digital kompetanse. Kulturdemokrati ble et nøkkelord i dette miljøet; de som behersker digitale verktøy har makten til å definere og publisere sin egen fortelling. Dette ble utgangspunktet for etableringen av Center for Digital Storytelling i SF. Grunnleggeren var multikunstneren Dana Atchley. Sammen med teaterregissøren Joe Lambert utviklet han sjangeren Digital Storytelling. Center for Digital Storytelling har utviklet en fast modell for hvordan amatører lager gode digitale fortellinger. De som deltar på slike kurs er ikke nødvendigvis datakyndige eller erfarne historiefortellere, men kursets grundige og pedagogiske oppbygning, og ikke minst verktøyenes enkle brukergrensesnitt, har åpnet for at ”alle” klarer det, alle har laget en "film" på slutten av hvert kurs.

Joe Lambert kommer til Norge i februar, på Create-Share-Listen-konferansen på Lillehammer.. Museumssenteret i Hordaland deltar og tar deretter med seg stjerneskuddet Seed Lynn fra The Carpetbag Theatre til Arna Mottak for å lage fortellinger om å være ung og søke asyl i Norge. Stay tuned!