På ABM-konferansen denne uken ble det holdt flere innlegg som dreide seg rundt konseptene Web 2.0 og 3.0. Terminologien satt løst og ledig hos foredragsholderne, men det var ikke alle i publikum som følte seg like høy i hatten da utsagn som "API - det går jeg ikke nærmere inn på, for det vet jo alle hva er".
Derfor har jeg kontaktet Knut Melvær, religionsviter som også jobber med web. Han forklarer Web 1.0, 2.0 og 3.0 akkurat for deg!
Web 1.0, 2.0 og 3.0
Ofte deler man utviklingen av verdensveven i tre: Web 1.0, 2.0 og 3.0. Definisjonene på disse varierer, men ofte er det knyttet til forskjellige aspekter ved hvordan innhold (dvs. tekst, bilder, lyd og video) publiseres, samt de forskjellige relasjonene opphavspersoner og brukere kan ha til innholdet.
"Web 1.0" omtaler det som preget verdensveven i det første tiåret det var tilgjengelig for en større folkemasse. Det var stort sett statiske nettsider hvor innhold ble publisert og konsumert på lik linje som med aviser, bøker eller magasiner. Ulikt fra de trykte mediene var barrieren for å publisere noe ikke låg hos redaktører eller forlag, men hvorvidt man hadde tilgang på en server man kunne legge innholdet på.
"Web 2.0" er først og fremst et "buzz-word" som brukes uten å nødvendigvis reflektere noe meningsfult (akkurat som "synergi" og "task-management" i business-verden). MEN, ideen er at man definerer en plass hvor brukere selv fyller inn innholdet. Wikipedia er prototypisk her. Du flytter (noe av) kontrollen over innholdet til de som til syvende og sist ender opp med å bruke den. Når det er sagt, når bedrifter ønsker å 'web2.0ifisere' nett-tilværelsen sin, betyr det veldig sjelden at de gir mer kontrol over sitt innhold til brukere, men heller at de begynner å benytte andre web2.0 tjenester (som twitter, facebook, google docs osv) til å markedsføre produkter og tjenester, samt få en mer intim kontakt med sine kunder.
"Web 3.0" har strengt talt ikke kommet enda, og folk som har peiling mener at dette vil være introduksjonen av det de kaller "semantisk web". Dette er stadiet der webapplikasjoner (f.eks Google) er i stand til å "forstå" mening i setninger osv. I dag bruker den bare avanserte algoritmer som finner ut hva du sannsynligvis leter etter basert på tilstedeværelse av ord i ditt søk, og tilsvarende ord på en webside. Et semantisk søk vil derimot prøve finne meningsinnholdet i hva enn du leter etter. (F.eks du søker på 'religion', og den finner en side om Falun Gong i Kina selv om ordet 'religion' ikke har blitt nevnt noen plass på den siden). Spennende, ikke sant?!
Legg merke til at selv om 1.0, 2.0 & 3.0 representerer utviklingsstadier, er det ikke nødvendigvis slik at 2.0 er bedre enn 1.0. Forskjellig type innhold kan passe mer og mindre i forskjellige typer formidlingskontekster.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar