David Spence: If we ask, do we have to listen?


David Spence, Director of Programmes, Museum of London Docklands, Museum of London forteller om prosjektet "London, Sugar and Slavery". Fordi kuratorer - som alle andre - er påvirket av siden egen bakgrunn og derfor farget av denne ønsker Museum of London Docklands å invitere en referansegruppe til å lage en utstilling.

Historien var ikke gjemt, men den var overskygget av de priviligertes historie

Når utstillingen var oppe så fikk de ulike personer til å se utstillingen, komme med en uttalese for å så revurdere utstillingen. Svarene de fikk var ulike:
*Svart mor som ikke ville ha negative omtale foran sønnen
*Svart, eldre, som ville vise alt det horible som hadde skjedd

Derfor lagde de en utstilling med to modi. En "tradisjonell" og nedtonet med touch screens som med et skifte hvert 20. minutt. Da kom et lyd og lys-show som viste de mer groteske fremstillinger.

Hva skjedde? Referansegruppen aksepterte ikke..

Museet tok et steg tilbake og la frem et forslag: en fra referansegruppen og en kurator skriver om tekstene. Det ble godtatt.

Prossessen i samarbeid med de som bor rundt er viktigere enn utstillingen.

Når man skal jobbe med referansegrupper må man vise tillit, gi ansvar, være ydmyk og være klar over at resultatet ikke er det man ønsket at det skulle bli.

Foredraget avsluttes med denne videon, laget av noen private:

In an ideal world all our visitors would say: lets go back to that museum and make our own film

- Would  you do it again?
- Yes, we are doing it