David Flemming: The role of museums in society

David [Flemming] became director of National Museums Liverpool in 2001. Since his arrival he has supervised the completion of two major capital projects; the £45 million Into The Future project, which included major refurbishment in the Walker Art Gallery and World Museum Liverpool, and most recently the opening of the new International Slavery Museum.

Det har skjedd en forandring i museumsverden. Vi har gjort et skifte fra fokus på samling til fokus på samfunnet rundt oss. Vesten(?) har samme utgangspunkt i dag: museers roller i samfunnet. Hvorfor det? Flemming trekker frem blant annet to poeng:

(1) Presset fra pengesekken. Prinsippet do ut des - jeg gir for at du skal gi går ut på når politikkere bevilger penger vil de også få mest mulig tilbake til samfunnet, slik at samfunnet blir fornøyd og de blir gjenvalgt.

(2) Kvinner i museer: Flemming hevder at med flere kvinner i museet, resulatat av kvinnekamp og likestilling har man fått et større fokus på kjønnsforskning, kontekst og bedre adminisering eller kanskje et mer skjerpet fokus.

Flemming siterer Steven Wild når han sier at museer har gått fra å være "about something" til å være "to somebody".

David Flemming trekker frem disse stikkordene for et museum som ønsker å fremme i samfunnet:
Å feire læring!
Møte behovet fra de besøkende
Lidenskap
Positive tiltak/handling
Demokratisk
Risikere
Tull at forskning og moro ikke kan forenes.
Etikk

"There are no elites! The blend of skills" (om museumsansatte)

Ingen skyldkultur av å feile, kun viktig å lære av blindspor

Forandring er bra

Folk er forskjellig – ingen monokultur for læringsmetoder på arbeidsplassen

Aktivt søke folk som ikke kommer på museer

Nettverking på en stor skala

Bryte med tradisjonell tankegang for å komme dit vi vil.

We need to be a listening organization.

Et veldig viktig punkt som Flemming trekker frem er hans synspunkt om at museer ikke kan være et nøytralt sted. Han trekker frem at museer skal være et positivt sted og at vi skal være demokratiske. Dette er vel å bra fra et vestlig ståsted, men er ikke dette et tema man bør problematisere i seg selv i samarbeid med publikum?